Ve Ariel, Ariel, byen hvor David slo leir! Legg år til år, la høytidene gå sin rundgang!
Jeg vil gjøre det trangt for Ariel, og det skal bli klage og jammer; og den skal bli for meg som et Ariel.
Jeg vil slå leir som en ring rundt deg, jeg vil omringe deg med vaktposter og reise skanser mot deg.
Du skal bli ydmyket og tale fra jorden, og fra støvet skal din tale lyde dempet. Din røst fra jorden skal være som et gjenferd, og fra støvet skal din tale hviske.
Men mengden av dine fiender skal bli som fint støv, og mengden av voldsmenn som fykende agner. Det skal skje brått, på et øyeblikk.
Fra hærskarenes Herre skal du hjemsøkes med torden og jordskjelv og et mektig drønn, virvelvind og storm og en fortærende ildslue.
Og som en drøm, et syn om natten, skal mengden av alle de folkeslagene være som strider mot Ariel, og alle som strider mot henne og hennes festningsverk, og de som trenger henne.
Det skal være som når den sultne drømmer, og se, han spiser, men når han våkner, er hans sjel tom; og som når den tørste drømmer, og se, han drikker, men når han våkner, se, da er han matt og hans sjel vansmekter. Slik skal det gå med mengden av alle de folkeslag som kjemper mot Sions berg.
Stuss og bli forbløffet! Blind dere selv og vær blinde! De er drukne, men ikke av vin; de raver, men ikke av sterk drikk.
For Herren har utøst over dere en dyp søvns ånd; han har lukket øynene deres, profetene, og tildekket hodene deres, seerne.
Og hele synet har for dere blitt som ordene i en forseglet bok. Når man gir den til en som kan lese og sier: «Les nå dette», svarer han: «Jeg kan ikke, for den er forseglet.»
Eller om boken blir gitt til en som ikke kan lese, og man sier: «Les nå dette!» – så svarer han: «Jeg kan ikke lese.»
Og Herren sa: Fordi dette folket trer nær med sin munn og ærer meg med sine lepper, men holder sitt hjerte langt borte fra meg, og deres frykt for meg er et menneskebud som de har lært.
Se, derfor vil jeg igjen handle underfullt med dette folket, underfullt og forunderlig; visdommen til deres vise skal forgå, og forstanden til deres forstandige skal skjule seg.
Ve dem som går dypt bort fra Herren for å skjule sin plan! Deres gjerninger skjer i mørket, og de sier: «Hvem ser oss, og hvem kjenner oss?»
Hvor forvendte dere er! Skal pottemakeren regnes som leiren? Skal verket si om ham som laget det: «Han har ikke laget meg»? Skal det som er formet, si om ham som formet det: «Han har ikke forstand»?
Er det ikke ennå bare en ganske liten stund til, så skal Libanon bli til en frukthage, og frukthagen skal regnes som skog?
Og på den dagen skal de døve høre bokens ord, og ut av mulm og mørke skal de blindes øyne se.
Og de ydmyke skal glede seg enn mer i Herren, og de fattige blant menneskene skal juble i Israels Hellige.
For voldsmannen er borte, og spotteren er forsvunnet, og alle som våker over urett, er utryddet.
De som gjør et menneske til synder for et ord, og legger snarer for den som irettesetter i porten, og med tomme ord vender den rettferdige bort.
Derfor sier Herren så til Jakobs hus, han som forløste Abraham: Nå skal Jakob ikke bli til skamme, og nå skal hans ansikt ikke blekne.
For når han ser sine barn, mine henders verk, i sin midte, da skal de hellige mitt navn, og de skal hellige Jakobs Hellige, og for Israels Gud skal de stå i beven.
Og de hvis ånd farer vill, skal få innsikt, og de som knurrer, skal ta imot lærdom.