Ve stolthetens krone for Efraims drukne, og den visnende blomst, hans herlige pryd, som er på toppen av den fete dalen til dem som er slått av vin!
Se, Herren har en som er sterk og mektig. Som en haglskur og en ødeleggende storm, som en flom av veldige, overskyllende vann, kaster han det til jorden med sin hånd.
Med føtter skal den stolte kronen til Efraims drukne trampes ned.
Og den visnende blomsten, hans herlige pryd, som er på toppen av den fete dalen, skal bli som en tidlig fiken før sommeren: Så snart noen ser den, sluker han den mens den ennå er i hans hånd.
På den dagen skal hærskarenes Herre være en fager krone og en herlig krans for resten av sitt folk,
og en rettens ånd for den som sitter til doms, og styrke for dem som driver krigen tilbake til porten.
Men også disse sjangler av vin og raver av sterk drikk; prest og profet sjangler av sterk drikk, de er oppslukt av vin, de raver av sterk drikk; de sjangler i sine syner, de vakler i dommen.
For alle bord er fulle av spy og skitt; det finnes ikke en ren flekk.
Hvem vil han lære kunnskap, og hvem vil han få til å forstå budskapet? Dem som er avvent fra melken, tatt bort fra brystene?
For bud på bud, bud på bud, regel på regel, regel på regel, litt her, litt der.
For med stammende lepper og på et annet tungemål skal han tale til dette folket.
Han som sa til dem: «Dette er hvilen, gi den trette hvile, og dette er roen.» Men de ville ikke høre.
Så skal Herrens ord bli for dem: bud på bud, bud på bud, regel på regel, regel på regel, litt her, litt der, så de går og snubler bakover, blir knust, går i snaren og blir fanget.
Derfor, hør Herrens ord, dere spottere, dere som hersker over dette folket som er i Jerusalem!
For dere sier: «Vi har sluttet pakt med døden, og med dødsriket har vi gjort et forbund. Når den flommende svøpen farer fram, skal den ikke nå oss; for vi har gjort løgn til vår tilflukt og i svik har vi skjult oss.»
Derfor, så sier Herren Gud: Se, jeg legger i Sion en stein, en prøvet stein, en dyrebar hjørnestein, en fast grunnvoll; den som tror, skal ikke haste.
Og jeg vil gjøre rett til målesnor og rettferdighet til lodd; hagl skal feie bort løgnens tilflukt, og vann skal skylle bort skjulestedet.
Og deres pakt med døden skal strykes ut, og deres avtale med dødsriket skal ikke stå fast. Når den overskyllende svøpen farer fram, skal dere bli tråkket ned av den.
Hver gang den farer fram, skal den ta dere. For morgen etter morgen skal den fare fram, både dag og natt, og det skal være bare redsel å forstå budskapet.
For sengen er for kort til å strekke seg ut i, og teppet er for smalt til å svøpe seg i.
For Herren skal reise seg som på Perasim-fjellet, som i dalen ved Gibeon skal han rase, for å gjøre sin gjerning – en fremmed gjerning – og utrette sitt arbeid – et underlig arbeid.
Og nå, spott ikke, så ikke båndene deres blir strammet! For om fullstendig ødeleggelse og fastsatt dom over hele jorden har jeg hørt fra Herren Gud, hærskarenes Gud.
Lån øre og hør min røst, gi akt og hør min tale!
Pløyer plogmannen hele dagen for å så? Fortsetter han å bryte opp og harve jorden sin?
Når han har jevnet dens overflate, sprer han da ikke svartkarve og strør ut karve, og setter hvete i rader, bygg på det avmerkede stedet og spelt langs kanten?
Hans Gud veileder ham til det rette, han lærer ham.
For svartkarve treskes ikke med treskeslede, og vognhjul rulles ikke over karve; men svartkarve bankes ut med stav, og karve med kjepp.
Blir brødkorn knust? Nei, man tresker det ikke for bestandig. Man driver vognhjul og hester over det, men man knuser det ikke.
Også dette går ut fra hærskarenes Herre; han er underfull i råd, stor i visdom.