Og han hørte Labans sønners ord: «Jakob har tatt alt som tilhørte vår far, og av det som tilhørte vår far, har han skaffet seg all denne rikdommen.»
Og Jakob så på Labans ansikt, og se, han var ikke den samme mot ham som før.
Da sa Herren til Jakob: «Vend tilbake til dine fedres land og til din slekt, og jeg vil være med deg.»
Da sendte Jakob bud og kalte Rakel og Lea ut på marken til småfeet sitt.
Og han sa til dem: Jeg ser på deres fars ansikt at han ikke er den samme mot meg som før, men min fars Gud har vært med meg.
Og dere vet selv at jeg har tjent faren deres av all min kraft.
Men deres far har bedratt meg og forandret lønnen min ti ganger, men Gud lot ham ikke gjøre meg noe ondt.
Når han sa: «De flekkete skal være din lønn», da fødte hele småfeet flekkete unger; og når han sa: «De stripete skal være din lønn», da fødte hele småfeet stripete unger.
Slik tok Gud deres fars buskap og ga den til meg.
Og det skjedde ved den tid småfeet paret seg, at jeg løftet øynene og så i en drøm, og se, bukkene som steg opp på småfeet, var stripete, flekkete og spraglete.
Og Guds engel sa til meg i drømmen: «Jakob!» Og jeg sa: «Her er jeg.»
Da sa han: «Løft nå øynene og se: Alle bukkene som parer seg med småfeet, er stripete, flekkete og droplete, for jeg har sett alt Laban gjør mot deg.»
Jeg er Gud i Betel, der du salvet en steinstøtte og der du avla meg et løfte. Reis deg nå, dra ut av dette landet og vend tilbake til ditt fødeland.
Da svarte Rakel og Lea og sa til ham: «Har vi ennå noen del og arv i vår fars hus?»
Har han ikke regnet oss som fremmede? For han har solgt oss og til og med fortært pengene våre.
For all den rikdommen som Gud har tatt fra vår far, tilhører oss og våre barn. Gjør nå alt det Gud har sagt til deg!
Da reiste Jakob seg og satte sine barn og sine koner på kamelene.
Og han førte med seg all sin buskap og alle eiendelene han hadde samlet, den buskapen han eide, som han hadde skaffet seg i Paddan-Aram, for å dra til sin far Isak i Kanaans land.
Laban hadde dratt bort for å klippe sauene sine. Da stjal Rakel sin fars husguder.
Og Jakob narret arameeren Laban ved ikke å fortelle ham at han flyktet.
Så flyktet han med alt han eide. Han brøt opp, satte over elven og tok veien mot Gileadfjellet.
Den tredje dagen ble det meldt Laban at Jakob hadde flyktet.
Da tok han med seg sine frender, satte etter ham sju dagsreiser og innhentet ham på Gileadfjellet.
Men Gud kom til arameeren Laban i en drøm om natten og sa til ham: «Vokt deg for å si noe til Jakob, verken godt eller ondt!»
Da Laban innhentet Jakob, hadde Jakob slått opp teltet sitt på fjellet, og Laban slo opp telt med sine brødre på Gileadfjellet.
Da sa Laban til Jakob: «Hva har du gjort? Du har bedratt meg og drevet døtrene mine bort som fanger tatt med sverd.»
Hvorfor gjemte du deg for å flykte og stjal deg bort fra meg, og fortalte meg det ikke, så jeg kunne ha sendt deg av sted med glede og sanger, med håndtromme og harpe?
Du lot meg ikke engang få kysse mine sønner og døtre. Nå har du handlet uforstandig.
Jeg har det i min makt å gjøre dere ondt. Men deres fars Gud sa til meg i natt: «Vokt deg for å tale med Jakob, verken godt eller ondt!»
Og nå har du sannelig dratt av sted, fordi du lengtet så sårt etter din fars hus. Men hvorfor stjal du mine guder?
Da svarte Jakob og sa til Laban: «Jeg var redd, for jeg tenkte at du ville ta døtrene dine fra meg med makt.»
Den du finner dine guder hos, han skal ikke leve. Se etter foran våre brødre hva jeg har hos meg, og ta det. Men Jakob visste ikke at Rakel hadde stjålet dem.
Da gikk Laban inn i Jakobs telt og i Leas telt og i de to slavekvinnenes telt, men fant ingenting. Så gikk han ut av Leas telt og inn i Rakels telt.
Men Rakel hadde tatt husgudene, lagt dem i kamelsalen og satt seg på dem. Og Laban gjennomsøkte hele teltet, men fant ikke noe.
Og hun sa til sin far: «La ikke min herre bli vred fordi jeg ikke kan reise meg for deg, for det går meg på kvinners vis.» Så lette han, men fant ikke husgudene.
Da ble Jakob vred og gikk i rette med Laban. Jakob svarte og sa til Laban: «Hva er min brøde, hva er min synd, siden du har jaget etter meg?»
For du har gjennomsøkt alle tingene mine. Hva fant du av alle tingene fra huset ditt? Legg det fram her for mine og dine brødre, så de kan dømme mellom oss to!
I disse tjue årene har jeg vært hos deg. Søyene og geitene dine har ikke født i utide, og værene i flokken din har jeg ikke spist.
Det som var revet i hjel, kom jeg ikke til deg med; jeg erstattet det selv. Av min hånd krevde du det, enten det var stjålet om dagen eller stjålet om natten.
Slik hadde jeg det: Om dagen fortærte heten meg, og frosten om natten, og søvnen flyktet fra øynene mine.
I tjue år har jeg tjent deg i ditt hus, fjorten år for dine to døtre og seks år for småfeet ditt, og du har forandret lønnen min ti ganger.
Hadde ikke min fars Gud, Abrahams Gud og Isaks Redsel, vært på min side, da hadde du nå sendt meg tomhendt bort. Men Gud så min nød og mine henders slit, og i natt felte han dom.
Da svarte Laban og sa til Jakob: «Døtrene er mine døtre, og sønnene er mine sønner, og buskapen er min buskap, og alt det du ser, er mitt. Hva kan jeg i dag gjøre mot disse døtrene mine, eller mot sønnene deres som de har født?»
Så kom nå, la oss slutte en pakt, jeg og du, og den skal være et vitne mellom meg og deg.
Da tok Jakob en stein og reiste den opp som en støtte.
Og Jakob sa til sine slektninger: «Sank steiner!» Så tok de steiner og laget en røys, og de spiste der på røysen.
Og Laban kalte den Jegar-Sahaduta, men Jakob kalte den Gal-Ed.
Da sa Laban: «Denne røysen er et vitne mellom meg og deg i dag.» Derfor kalte han den Gal-Ed.
Og Mispa, for han sa: «Herren holde vakt mellom meg og deg når vi er ute av syne for hverandre.»
Hvis du behandler mine døtre ille, og hvis du tar deg andre koner i tillegg til mine døtre – det er ingen mann hos oss, men se, Gud er vitne mellom meg og deg.
Så sa Laban til Jakob: «Se denne steinrøysen, og se denne støtten som jeg har reist mellom meg og deg!»
Denne røysen er vitne, og støtten er vitne på at jeg ikke skal dra forbi denne røysen over til deg, og at du ikke skal dra forbi denne røysen og denne støtten over til meg for å gjøre ondt.
«Abrahams Gud og Nahors Gud skal dømme mellom oss, deres fars Gud!» Så svor Jakob ved sin far Isaks Redsel.
Og Jakob ofret et slaktoffer på fjellet og innbød sine brødre til å spise brød. De spiste brød og overnattet på fjellet.