Da Rakel så at hun ikke fødte Jakob barn, ble hun misunnelig på søsteren sin og sa til Jakob: «Gi meg barn, ellers dør jeg!»
Da ble Jakob vred på Rakel og sa: «Er jeg i Guds sted, som har nektet deg livsfrukt?»
Da sa hun: «Se, min slavekvinne Bilha. Gå inn til henne, så hun kan føde på mine knær, og også jeg kan få barn ved henne.»
Så ga hun ham sin slavekvinne Bilha til kone, og Jakob gikk inn til henne.
Og Bilha ble med barn og fødte Jakob en sønn.
Da sa Rakel: «Gud har dømt i min sak; han har også hørt min røst og gitt meg en sønn.» Derfor kalte hun ham Dan.
Og Bilha, Rakels slavekvinne, ble med barn igjen og fødte Jakob sin andre sønn.
Da sa Rakel: «Guds kamper har jeg kjempet med min søster, og jeg har også seiret.» Og hun kalte ham Naftali.
Da Lea så at hun hadde sluttet å føde, tok hun sin slavekvinne Silpa og ga henne til Jakob til kone.
Og Silpa, Leas slavekvinne, fødte Jakob en sønn.
Da sa Lea: «Lykken er kommet!» Og hun kalte ham Gad.
Og Silpa, Leas slavekvinne, fødte Jakob sin andre sønn.
Da sa Lea: «Så lykkelig jeg er! For kvinner vil prise meg lykkelig.» Og hun kalte ham Asjer.
I hvetehøstens dager gikk Ruben ut og fant alruner på marken, og han bar dem til sin mor Lea. Da sa Rakel til Lea: «Kjære, gi meg noen av din sønns alruner!»
Men hun sa til henne: «Er det ikke nok at du har tatt mannen min? Vil du også ta min sønns alruner?» Da sa Rakel: «Derfor skal han ligge hos deg i natt mot din sønns alruner.»
Da Jakob kom fra marken om aftenen, gikk Lea ut for å møte ham og sa: «Til meg skal du komme, for jeg har leid deg for min sønns alruner.» Så lå han hos henne den natten.
Og Gud hørte Lea, og hun ble svanger og fødte Jakob en femte sønn.
Da sa Lea: «Gud har gitt meg min lønn fordi jeg ga slavekvinnen min til mannen min.» Og hun kalte ham Jissakar.
Og Lea ble svanger igjen og fødte Jakob en sjette sønn.
Da sa Lea: «Gud har gitt meg en god gave. Denne gangen vil mannen min bo hos meg, for jeg har født ham seks sønner.» Og hun kalte ham Sebulon.
Deretter fødte hun en datter og kalte henne Dina.
Da kom Gud Rakel i hu, og Gud hørte henne og åpnet hennes morsliv.
Hun unnfanget og fødte en sønn. Da sa hun: «Gud har tatt bort min skam.»
Og hun kalte ham Josef og sa: «Må Herren gi meg enda en sønn!»
Da Rakel hadde født Josef, sa Jakob til Laban: «La meg fare, så jeg kan dra til mitt sted og mitt land.»
Gi meg mine koner og mine barn, som jeg har tjent deg for, så jeg kan dra; for du kjenner selv den tjenesten jeg har utført for deg.
Da sa Laban til ham: «Om jeg bare har funnet nåde for dine øyne! Jeg har skjønt ved varsler at Herren har velsignet meg for din skyld.»
Og han sa: «Fastsett din lønn hos meg, så skal jeg gi deg den.»
Da sa han til ham: «Du vet selv hvordan jeg har tjent deg, og hva buskapen din er blitt til hos meg.»
For det var lite du hadde før jeg kom, men det har bredt seg ut til overflod, og Herren har velsignet deg hvor jeg satte min fot. Og nå, når skal også jeg få gjøre noe for mitt eget hus?
Da sa han: «Hva skal jeg gi deg?» Jakob svarte: «Du skal ikke gi meg noe. Dersom du gjør dette for meg, skal jeg igjen gjete småfeet ditt og vokte det.»
I dag vil jeg gå gjennom hele flokken din og skille ut derfra hvert flekkete og spraglete dyr, og hvert mørkt dyr blant sauene, og de spraglete og flekkete blant geitene; det skal være min lønn.
Og min ærlighet skal vitne for meg i tiden som kommer, når du kommer for å se over lønnen min: Alt som ikke er flekket og spraglet blant geitene, og mørkt blant sauene, er stjålet av meg.
Da sa Laban: «Vel, la det være som du sier!»
Og den dagen skilte han ut de stripete og spraglete gjetebukkene og alle de flekkete og spraglete geitene, alt som hadde noe hvitt på seg, og alt det mørke blant sauene, og ga dem i sine sønners hender.
Og han la tre dagsreiser mellom seg og Jakob, og Jakob gjette resten av Labans småfe.
Da tok Jakob seg friske kjepper av poppel, mandeltre og platantre, og skavde hvite striper på dem, så det hvite på kjeppene ble blottlagt.
Og han satte kjeppene som han hadde skrellet, i rennene, i vanntrauene der småfeet kom for å drikke, rett foran småfeet; og de parret seg når de kom for å drikke.
Så parret småfeet seg foran kjeppene og fødte stripete, flekkete og spraglete unger.
Lammene skilte Jakob ut, og han lot småfeet vende ansiktet mot det stripete og alt det mørke blant Labans småfe. Han skaffet seg flokker for seg selv, og satte dem ikke sammen med Labans småfe.
Og hver gang det sterke småfeet parret seg, la Jakob kjeppene i vannrennene foran øynene på flokken, for at de skulle parre seg ved kjeppene.
Men når småfeet var svakt, la han ikke stavene der. Slik ble de svake Labans, og de sterke Jakobs.
Og mannen ble overmåte rik, og han fikk mye småfe, slavekvinner og slaver, kameler og esler.