Og Abraham tok seg på ny en kone, og hennes navn var Ketura.
Og hun fødte ham Simran, Joksjan, Medan, Midjan, Jisjbak og Sjuah.
Og Joksjan fikk Sjeba og Dedan, og Dedans sønner var asjurerne, letusjerne og le'ummerne.
Og Midjans sønner var Efa, Efer, Enok, Abida og Eldaa. Alle disse var Keturas sønner.
Og Abraham ga Isak alt det han eide.
Men til sønnene til de medhustruene som Abraham hadde, ga Abraham gaver, og mens han ennå levde, sendte han dem bort fra sin sønn Isak, østover til Østerland.
Dette er dagene i Abrahams leveår, som han levde: hundre og syttifem år.
Så utåndet Abraham og døde i en god alderdom, gammel og mett av dager, og ble samlet til sitt folk.
Og Isak og Ismael, sønnene hans, begravde ham i Makpela-hulen, på marken til hetitten Efron, Sohars sønn, øst for Mamre.
Den marken som Abraham hadde kjøpt av Hets sønner. Der ble Abraham og Sara, hans kone, begravet.
Etter Abrahams død velsignet Gud Isak, sønnen hans. Og Isak bodde ved Beer-Lahai-Roi.
Dette er ættetavlen til Ismael, Abrahams sønn, som egypterkvinnen Hagar, Saras slavekvinne, fødte Abraham.
Dette er navnene på Ismaels sønner, etter deres navn og slekter: Nebajot, Ismaels førstefødte, og Kedar og Adbeel og Mibsam,
og Misjma og Duma og Massa,
Hadad og Tema, Jetur, Nafisj og Kedma.
Dette er Ismaels sønner, og dette er deres navn i deres landsbyer og leirer, tolv høvdinger etter deres stammer.
Dette er Ismaels leveår: hundre og trettisju år. Så utåndet han og døde, og ble samlet til sitt folk.
Og de bodde fra Havila til Sur, som ligger øst for Egypt på veien mot Assur. Midt imot alle sine brødre slo han seg ned.
Dette er slektshistorien til Isak, Abrahams sønn: Abraham fikk Isak.
Isak var førti år gammel da han tok Rebekka, datter av arameeren Betuel fra Paddan-Aram og søster til arameeren Laban, til kone.
Og Isak ba til Herren for sin kone, for hun var ufruktbar. Og Herren lot seg bønnhøre av ham, og Rebekka, hans kone, ble svanger.
Men barna brøtes inne i henne. Da sa hun: «Hvis det er slik, hvorfor er jeg da til?» Og hun gikk for å spørre Herren.
Herren sa til henne: «To folkeslag er i ditt morsliv, og to folk fra ditt skjød skal skilles ad. Det ene folket skal være sterkere enn det andre, og den eldste skal tjene den yngste.»
Da hennes dager var fullført og hun skulle føde, se, da var det tvillinger i hennes morsliv.
Den første som kom ut, var rødlig, over hele kroppen som en kappe av hår; og de kalte ham Esau.
Deretter kom broren hans ut, og hånden hans holdt i Esaus hæl, og de kalte ham Jakob. Isak var seksti år gammel da de ble født.
Da guttene vokste til, ble Esau en dyktig jeger, en markens mann, men Jakob var en stillferdig mann som bodde i telt.
Og Isak elsket Esau, for han spiste gjerne vilt, men Rebekka elsket Jakob.
Jakob kokte en stuing. Da kom Esau fra marken, og han var utmattet.
Og Esau sa til Jakob: «La meg få sluke i meg noe av det røde, dette røde her, for jeg er utmattet!» Derfor kalte de ham Edom.
Da sa Jakob: «Selg meg i dag din førstefødselsrett!»
Da sa Esau: «Se, jeg holder på å dø; hva skal jeg da med førstefødselsretten?»
Da sa Jakob: «Sverg for meg først!» Så sverget han for ham og solgte sin førstefødselsrett til Jakob.
Og Jakob ga Esau brød og linsestuing, og han spiste og drakk, reiste seg og gikk. Slik foraktet Esau førstefødselsretten.