Abraham var gammel og langt ute i årene, og Herren hadde velsignet Abraham i alle ting.
Da sa Abraham til sin tjener, den eldste i hans hus, han som rådet over alt han eide: «Legg nå din hånd under min lend,
og jeg vil ta deg i ed ved Herren, himmelens Gud og jordens Gud, at du ikke skal ta en kone til min sønn av kanaaneernes døtre, som jeg bor iblant.
Men til mitt land og til min slekt skal du dra og ta en kone til min sønn Isak.»
Tjeneren sa til ham: «Kanskje kvinnen ikke vil følge meg til dette landet. Skal jeg da føre din sønn tilbake til det landet som du dro ut fra?»
Abraham sa til ham: «Vokt deg for å føre min sønn tilbake dit!»
Herren, himmelens Gud, som tok meg bort fra min fars hus og fra mitt fedreland, og som talte til meg og sverget til meg og sa: «Din ætt vil jeg gi dette landet», han skal sende sin engel foran deg, så du kan ta en kone til min sønn derfra.
Men dersom kvinnen ikke vil følge deg, da skal du være løst fra denne min ed; bare du ikke fører min sønn tilbake dit.
Da la tjeneren sin hånd under lenden til Abraham, sin herre, og svor ham en ed på denne saken.
Så tok tjeneren ti kameler av sin herres kameler og dro av sted, med alt det beste fra sin herre i sin hånd. Han brøt opp og dro til Aram-Naharaim, til Nahors by.
Og han lot kamelene knele utenfor byen ved vannbrønnen ved aftenstid, på den tiden da kvinnene går ut for å hente vann.
Og han sa: Herre, min herre Abrahams Gud, la det lykkes for meg i dag, og vis miskunn mot min herre Abraham.
Se, jeg står her ved vannkilden, og døtrene til mennene i byen kommer ut for å hente vann.
La det bli slik at den piken som jeg sier til: «Hell på krukken din, så jeg kan få drikke», og som svarer: «Drikk, og jeg vil også gi kamelene dine å drikke» – henne har du utsett for din tjener Isak, og av dette skal jeg vite at du har vist miskunn mot min herre.
Og det skjedde, før han hadde talt ferdig, se, da kom Rebekka ut, hun som var født av Betuel, sønn av Milka, kona til Nahor, Abrahams bror, med krukken sin på skulderen.
Piken var meget vakker å se på, en jomfru som ingen mann hadde kjent. Hun gikk ned til kilden, fylte krukken sin og steg opp igjen.
Da løp tjeneren henne i møte og sa: «Kjære, la meg få drikke litt vann av krukken din!»
Og hun sa: «Drikk, min herre!» Og hun skyndte seg og tok krukken sin ned på hånden og ga ham å drikke.
Da hun var ferdig med å gi ham å drikke, sa hun: «Jeg vil også øse vann til kamelene dine, til de har drukket ferdig.»
Og hun skyndte seg og tømte krukken sin i vanntrauet og løp atter til brønnen for å øse, og hun øste til alle kamelene hans.
Og mannen så på henne i undring og tidde stille for å få vite om Herren hadde latt hans reise lykkes eller ikke.
Da kamelene var ferdige med å drikke, tok mannen fram en nesering av gull som veide en halv sjekel, og to armbånd til armene hennes, som veide ti sjekel gull.
Og han sa: «Hvem er du datter til? Jeg ber deg, si meg det! Er det rom for oss i din fars hus til å overnatte?»
Hun sa til ham: «Jeg er datter av Betuel, sønn av Milka, som hun fødte Nahor.»
Så sa hun til ham: Vi har rikelig med både halm og fôr hos oss, og også plass til å overnatte.
Da bøyde mannen seg ned og tilba Herren.
Og han sa: «Lovet være Herren, min herre Abrahams Gud, som ikke har tatt sin miskunn og sin trofasthet fra min herre! Meg har Herren ledet på veien til min herres brødres hus.»
Og piken sprang og fortalte alt dette til sin mors hus.
Rebekka hadde en bror som het Laban, og Laban sprang ut til mannen der ute ved kilden.
Da han så neseringen og armbåndene på sin søsters armer, og hørte sin søster Rebekkas ord da hun sa: «Slik talte mannen til meg», gikk han ut til mannen, og se, der stod han hos kamelene ved kilden.
Og han sa: «Kom inn, du Herrens velsignede! Hvorfor står du her ute? Jeg har ryddet huset og gjort plass til kamelene.»
Så kom mannen inn i huset og lesset av kamelene, og han ga halm og fôr til kamelene, og vann til å vaske føttene hans og føttene til mennene som var med ham.
Og det ble satt fram mat for ham, men han sa: «Jeg vil ikke spise før jeg har båret fram mitt ærend.» Da sa han: «Tal!»
Da sa han: Jeg er Abrahams tjener.
Og Herren har velsignet min herre overmåte, så han er blitt stor, og han har gitt ham småfe og storfe, og sølv og gull, og tjenere og tjenestekvinner, og kameler og esler.
Og Sara, min herres kone, fødte min herre en sønn på sine gamle dager, og ham har han gitt alt det han eier.
Og min herre lot meg sverge og sa: Du skal ikke ta en kone til min sønn av døtrene til kanaaneerne, i hvis land jeg bor.
Men du skal gå til min fars hus og til min slekt og ta en kone til min sønn.
Da sa jeg til min herre: «Kanskje kvinnen ikke vil følge meg?»
Men han sa til meg: Herren, for hvis åsyn jeg har vandret, skal sende sin engel med deg og la din reise lykkes, så du kan ta en kone til min sønn av min slekt og av min fars hus.
Da skal du være løst fra eden til meg når du kommer til min slekt; og hvis de ikke gir deg henne, da er du løst fra eden til meg.
Så kom jeg i dag til kilden, og jeg sa: Herre, min herre Abrahams Gud, om du dog vil la min vei lykkes, den jeg går på!
Se, jeg står her ved vannkilden. La det skje at når den unge kvinnen kommer ut for å øse vann, og jeg sier til henne: «Gi meg litt vann å drikke av krukken din!»
og hun sier til meg: «Drikk du, og jeg vil også øse vann til kamelene dine» – da er hun den kvinnen som Herren har utsett for min herres sønn.
Før jeg var ferdig med å tale i mitt hjerte, se, da kom Rebekka ut med krukken sin på skulderen. Hun gikk ned til kilden og øste opp vann. Da sa jeg til henne: «Kjære, la meg få drikke!»
Hun skyndte seg og tok krukken sin ned og sa: «Drikk, og jeg vil også gi kamelene dine å drikke.» Så drakk jeg, og hun ga også kamelene å drikke.
Jeg spurte henne og sa: «Hvem er du datter til?» Hun sa: «Jeg er datter til Betuel, sønn av Nahor, som Milka fødte ham.» Da satte jeg ringen i nesen hennes og armbåndene på armene hennes.
Og jeg bøyde meg ned og tilba Herren, og jeg velsignet Herren, min herre Abrahams Gud, som hadde ledet meg på rett vei til å ta min herres brordatter til sønnen hans.
Hvis dere nå vil vise godhet og trofasthet mot min herre, så si meg det; og hvis ikke, så si meg det, så jeg kan vende meg til høyre eller til venstre.
Da svarte Laban og Betuel og sa: «Dette kommer fra Herren. Vi kan ikke si deg noe, verken ondt eller godt.»
Se, Rebekka står foran deg; ta henne og dra av sted, og la henne bli kone for din herres sønn, slik Herren har sagt.
Da Abrahams tjener hørte deres ord, bøyde han seg til jorden for Herren.
Og tjeneren tok fram sølvsmykker og gullsmykker og klær og ga dem til Rebekka, og kostbare gaver ga han til hennes bror og hennes mor.
Så spiste og drakk de, han og mennene som var med ham, og de overnattet der. Da de sto opp om morgenen, sa han: «Send meg av sted til min herre!»
Da sa broren og moren hennes: «La jenta bli hos oss noen dager, eller ti! Deretter kan du reise.»
Da sa han til dem: «Hold meg ikke tilbake, nå som Herren har latt reisen min lykkes! Send meg av sted, så jeg kan dra til min herre.»
Da sa de: «La oss kalle på jenta og spørre henne selv.»
Så kalte de på Rebekka og sa til henne: «Vil du dra med denne mannen?» Hun sa: «Jeg vil dra.»
Så sendte de av sted sin søster Rebekka og ammen hennes, og Abrahams tjener og mennene hans.
Og de velsignet Rebekka og sa til henne: «Vår søster, måtte du bli til tusen ganger ti tusen, og måtte din ætt innta sine fienders port!»
Så reiste Rebekka og tjenestejentene hennes seg, og de satte seg på kamelene og fulgte etter mannen. Tjeneren tok Rebekka med seg og dro av sted.
Isak var kommet fra brønnen Lahai-Ro'i, og han bodde i Negev-landet.
Isak gikk ut på marken for å meditere da det led mot aften. Han løftet blikket og så, og se, det kom kameler.
Da Rebekka løftet blikket og så Isak, steg hun raskt ned fra kamelen.
Hun sa til tjeneren: «Hvem er denne mannen som kommer oss i møte på marken?» Tjeneren sa: «Det er min herre.» Da tok hun sløret og dekket seg til.
Og tjeneren fortalte Isak alt det han hadde gjort.
Og Isak førte henne inn i sin mor Saras telt. Han tok Rebekka, og hun ble hans kone, og han elsket henne. Slik ble Isak trøstet etter sin mor.