Så dro Abram opp fra Egypt til Negev, han og hans kone og alt han eide, og Lot var med ham.
Og Abram var meget rik på buskap, på sølv og på gull.
Og han dro i etapper fra Negev og helt til Betel, til det stedet der teltet hans hadde stått første gang, mellom Betel og Ai,
til stedet for alteret som han hadde bygd der første gang, og der påkalte Abram Herrens navn.
Men også Lot, som dro med Abram, hadde småfe og storfe og telt.
Og landet kunne ikke romme dem så de kunne bo sammen, for deres eiendom var stor, og de kunne ikke bo sammen.
Så ble det strid mellom gjeterne for Abrams buskap og gjeterne for Lots buskap. På den tiden bodde kanaaneerne og perisittene i landet.
Da sa Abram til Lot: «La det ikke være strid mellom meg og deg, og mellom mine gjetere og dine gjetere, for vi er jo brødre.»
Ligger ikke hele landet foran deg? Skill deg nå fra meg! Drar du til venstre, vil jeg dra til høyre, og drar du til høyre, vil jeg dra til venstre.
Da løftet Lot blikket og så at hele Jordansletten overalt var rik på vann – før Herren ødela Sodoma og Gomorra – som Herrens hage, som landet Egypt, helt til Soar.
Og Lot valgte seg hele Jordansletten. Så dro Lot østover, og de skiltes fra hverandre.
Abram bodde i Kanaans land, og Lot bodde i byene på sletten og slo opp teltet sitt helt bort til Sodoma.
Men mennene i Sodoma var onde og store syndere mot Herren.
Og Herren sa til Abram etter at Lot hadde skilt seg fra ham: «Løft nå øynene dine og se fra det stedet der du er, mot nord og mot sør, mot øst og mot vest!»
For hele det landet du ser, vil jeg gi deg og din ætt til evig tid.
Og jeg vil gjøre din ætt som støvet på jorden, slik at om noen kan telle støvet på jorden, da skal også din ætt kunne telles.
Stå opp, vandre omkring i landet på langs og på tvers! For til deg vil jeg gi det.
Så flyttet Abram teltene sine og kom og bosatte seg ved Mamres eikelund, som er i Hebron. Der bygde han et alter for Herren.