Og Herren sa til Abram: «Dra bort fra ditt land og fra din slekt og fra din fars hus, til det landet som jeg vil vise deg.»
Og jeg vil gjøre deg til et stort folk, og jeg vil velsigne deg og gjøre ditt navn stort, og vær en velsignelse!
Jeg vil velsigne dem som velsigner deg, og den som forbanner deg, vil jeg forbanne; og i deg skal alle jordens slekter velsignes.
Så dro Abram, slik Herren hadde talt til ham, og Lot dro med ham. Og Abram var syttifem år gammel da han dro ut fra Harran.
Og Abram tok med seg Sarai, sin kone, og Lot, sin brorsønn, og all deres eiendom som de hadde samlet, og de menneskene de hadde skaffet seg i Harran; og de dro ut for å reise til Kanaans land, og de kom til Kanaans land.
Og Abram dro gjennom landet til stedet Sikem, til Mores eik. Og kanaaneerne bodde den gang i landet.
Da viste Herren seg for Abram og sa: «Til din ætt vil jeg gi dette landet.» Og han bygde der et alter for Herren, som hadde vist seg for ham.
Derfra flyttet han til fjellet øst for Betel og slo opp teltet sitt med Betel i vest og Ai i øst. Der bygde han et alter for Herren og påkalte Herrens navn.
Så brøt Abram opp og dro stadig videre mot Negev.
Det ble hungersnød i landet, og Abram dro ned til Egypt for å bo der som fremmed, for hungersnøden var hard i landet.
Da han var nær ved å dra inn i Egypt, sa han til sin kone Sarai: «Se nå, jeg vet at du er en vakker kvinne.»
Når egypterne ser deg, vil de si: «Dette er hans kone», og de vil drepe meg, men deg vil de la leve.
Si nå at du er min søster, så det kan gå meg vel for din skyld, og min sjel får leve på grunn av deg.
Da Abram kom til Egypt, så egypterne at kvinnen var meget vakker.
Og Faraos fyrster så henne og roste henne for Farao, og kvinnen ble hentet til Faraos hus.
Og han gjorde vel mot Abram for hennes skyld, og han fikk småfe og storfe, esler, slaver og slavekvinner, eselhopper og kameler.
Men Herren rammet Farao og hans hus med store plager på grunn av Sarai, Abrams kone.
Da kalte Farao Abram til seg og sa: «Hva er dette du har gjort mot meg? Hvorfor fortalte du meg ikke at hun er din kone?»
Hvorfor sa du: «Hun er min søster», så jeg tok henne til kone? Og nå, se, her har du din kone! Ta henne og gå!
Og Farao ga noen menn befaling om ham, og de sendte ham av sted med hans kone og alt han eide.