Og Israels barn gjorde det som var ondt i Herrens øyne, og Herren ga dem i Midjans hånd i sju år.
Og Midjans hånd ble overmektig over Israel. På grunn av Midjan laget Israels barn seg de kløftene som er i fjellene, og hulene og fjellborgene.
Hver gang Israel hadde sådd, dro midjanittene, amalekittene og Østens sønner opp mot dem.
De leiret seg mot dem og ødela landets grøde helt til Gaza, og de etterlot ikke noe å leve av i Israel, verken sau, okse eller esel.
For de dro opp med buskapen og teltene sine; de kom i mengde som gresshopper. Det var ikke tall på hverken dem eller kamelene deres, og de kom inn i landet for å herje det.
Og Israel ble svært utarmet på grunn av Midjan, og Israels barn ropte til Herren.
Og da Israels barn ropte til Herren på grunn av midjanittene,
da sendte Herren en profet til Israels barn, og han sa til dem: Så sier Herren, Israels Gud: Jeg førte dere opp fra Egypt og førte dere ut av slavehuset.
Jeg fridde dere ut av Egypts hånd og fra hånden til alle som undertrykte dere. Jeg drev dem bort foran dere og ga dere deres land.
Og jeg sa til dere: Jeg er Herren deres Gud. Dere skal ikke frykte amorittenes guder, i hvis land dere bor. Men dere hørte ikke på min røst.
Og Herrens engel kom og satte seg under eiketreet i Ofra, som tilhørte Joasj av Abieser-slekten. Gideon, sønnen hans, holdt på å treske hvete i vinpressen for å berge den fra midjanittene.
Da viste Herrens engel seg for ham og sa til ham: «Herren er med deg, du mektige stridsmann!»
Da sa Gideon til ham: «Å, min herre! Hvis Herren er med oss, hvorfor har da alt dette rammet oss? Og hvor er alle hans undergjerninger, som våre fedre fortalte oss om da de sa: ’Førte ikke Herren oss opp fra Egypt?’ Men nå har Herren forlatt oss og overgitt oss i Midjans hånd.»
Da vendte Herren seg til ham og sa: «Gå i denne din styrke, og du skal frelse Israel fra Midjans hånd. Har jeg ikke sendt deg?»
Han sa til ham: «Å Herre, hvordan skal jeg frelse Israel? Se, min ætt er den ringeste i Manasse, og jeg er den yngste i min fars hus.»
Da sa Herren til ham: Jeg vil være med deg, og du skal slå midjanittene som én mann.
Da sa han til ham: «Dersom jeg har funnet nåde for dine øyne, så gi meg et tegn på at det er du som taler med meg.»
«Gå ikke herfra, jeg ber deg, før jeg kommer til deg og bringer ut min gave og legger den fram for deg.» Han sa: «Jeg skal bli her til du kommer tilbake.»
Gideon gikk inn og tilberedte et geitekje og usyrede kaker av en efa mel. Kjøttet la han i en kurv, og suppen hadde han i en gryte. Så bar han det ut til ham under eiketreet og satte det fram.
Da sa Guds engel til ham: «Ta kjøttet og de usyrede brødene, legg det på denne klippen og hell suppen ut.» Og han gjorde så.
Da rakte Herrens engel ut enden av staven han hadde i hånden, og rørte ved kjøttet og de usyrede brødene. Da steg det ild opp fra klippen og fortærte kjøttet og de usyrede brødene. Og Herrens engel forsvant for øynene hans.
Da så Gideon at det var Herrens engel, og Gideon sa: «Ve meg, Herre Gud! For jeg har sett Herrens engel ansikt til ansikt.»
Men Herren sa til ham: «Fred være med deg! Frykt ikke! Du skal ikke dø.»
Da bygde Gideon der et alter for Herren og kalte det «Herren er fred». Det står ennå den dag i dag i Abieser-ættens Ofra.
Samme natt sa Herren til ham: «Ta din fars okse, den andre oksen, den på sju år, og riv ned Baals alter som din far eier, og hogg ned Asjera-stolpen som står ved siden av det.»
Og du skal bygge et alter for Herren din Gud øverst på denne festningen, i riktig orden. Så skal du ta den andre oksen og ofre den som brennoffer med veden fra Asjera-stolpen som du skal hogge ned.
Da tok Gideon ti menn av sine tjenere og gjorde som Herren hadde sagt til ham. Men fordi han fryktet sin fars hus og mennene i byen for å gjøre det om dagen, gjorde han det om natten.
Da mennene i byen sto opp tidlig om morgenen, se, da var Baals alter revet ned, og Asjera-stolpen som sto ved siden av det, var hugget ned, og den andre oksen var ofret på det nybygde alteret.
Da sa de til hverandre: «Hvem har gjort dette?» Og de spurte og gransket, og de sa: «Gideon, sønn av Joasj, har gjort dette.»
Da sa mennene i byen til Joasj: «Før din sønn ut, så han kan dø! For han har revet ned Baals alter, og for han har hugget ned Asjera-stolpen som stod ved siden av det.»
Men Joasj sa til alle som sto imot ham: «Vil dere stride for Baal, eller vil dere redde ham? Den som strider for ham, skal dø innen morgenen. Er han en gud, la ham stride for seg selv, siden noen har revet ned alteret hans.»
Den dagen kalte han ham Jerubbaal og sa: «La Baal stride mot ham, for han har revet ned alteret hans!»
Og alle midjanittene, amalekittene og Østens sønner samlet seg; de dro over og slo leir i Jisreel-dalen.
Da ikledde Herrens Ånd seg Gideon; han støtte i hornet, og Abieser-slekten ble kalt sammen til å følge ham.
Han sendte bud ut i hele Manasse, og de ble også kalt sammen for å følge ham. Og han sendte bud til Asjer, Sebulon og Naftali, og de dro opp for å møte dem.
Da sa Gideon til Gud: «Dersom du vil frelse Israel ved min hånd, slik du har sagt,
se, jeg legger nå denne ullfellen på treskeplassen. Dersom det kommer dugg bare på fellen, mens hele marken er tørr, da vet jeg at du vil frelse Israel ved min hånd, slik du har sagt.»
Og slik ble det. Da han sto tidlig opp neste morgen, presset han ullen og vred dugg ut av den, en skål full av vann.
Da sa Gideon til Gud: «La ikke din vrede tennes mot meg om jeg taler bare denne gangen til. La meg få prøve bare denne ene gangen til med ullen. La nå ullen alene være tørr, mens det er dugg over hele jorden.»
Og Gud gjorde det slik den natten: Det var tørt bare på ullen, men på hele marken var det dugg.