Etter at Gud i fordums tid hadde talt mange ganger og på mange måter til fedrene ved profetene, har han i disse siste dager talt til oss ved Sønnen.
Ham har han satt til arving over alle ting, og ved ham har han også skapt tidsaldrene.
Han er avglansen av hans herlighet og det nøyaktige avtrykket av hans vesen, og han bærer alle ting ved sin krafts ord. Da han ved seg selv hadde gjort renselse for våre synder, satte han seg ved Majestetens høyre hånd i det høye.
Han er blitt så mye større enn englene som han har arvet et herligere navn fremfor dem.
For til hvem av englene har han noen gang sagt: «Du er min Sønn, i dag har jeg født deg»? Og igjen: «Jeg vil være ham en Far, og han skal være meg en Sønn»?
Men når han igjen fører den førstefødte inn i verden, sier han: Og alle Guds engler skal tilbe ham.
Og om englene sier han: Han som gjør sine engler til vinder og sine tjenere til luende ild.
Men om Sønnen: Din trone, Gud, står i all evighet; rettferdighetens kongsstav er ditt rikes kongsstav.
Du elsket rettferd og hatet lovløshet. Derfor har Gud, din Gud, salvet deg med gledens olje fremfor dine medbrødre.
Og: Du, Herre, grunnla jorden i begynnelsen, og himlene er dine henders verk.
De skal forgå, men du blir, og de skal alle eldes som et klesplagg,
og som en kappe skal du rulle dem sammen, og de skal skiftes; men du er den samme, og dine år skal ikke få ende.
Men til hvem av englene har han noensinne sagt: Sett deg ved min høyre hånd, til jeg legger dine fiender som skammel for dine føtter?
Er de ikke alle tjenende ånder, som sendes ut til tjeneste for dem som skal arve frelse?