Og dette er loven om skyldofferet. Det er høyhellig.
På det stedet der brennofferet slaktes, skal skyldofferet slaktes, og dets blod skal han stenke rundt om på alteret.
Og alt dets fett skal han bære fram: fetthalen og fettet som dekker innvollene.
Og begge nyrene med fettet som er på dem ved lendene, og leverlappen på leveren; den skal han ta bort sammen med nyrene.
Og presten skal brenne dem på alteret som ildoffer for Herren; det er et skyldoffer.
Hvert mannkjønn blant prestene skal spise det; på et hellig sted skal det spises; det er høyhellig.
Som med syndofferet, slik er det med skyldofferet; én lov gjelder for dem. Den presten som gjør soning med det, ham skal det tilhøre.
Og den presten som ofrer en manns brennoffer, skal få huden av det brennofferet han har ofret.
Og ethvert grødeoffer som bakes i ovn, og alt som tilberedes i gryte eller på takke, skal tilhøre den presten som bærer det fram.
Og hvert grødeoffer som er blandet med olje, eller som er tørt, skal tilhøre alle Arons sønner, den ene som den andre.
Og dette er loven om fredsofferet som bæres fram for Herren:
Dersom han bærer det fram som et takkoffer, skal han sammen med takksigelsens slaktoffer bære fram usyrede kaker blandet med olje, usyrede flatbrød smurt med olje, og kaker av fint mel, godt gjennomrørt og blandet med olje.
Sammen med kaker av syret brød skal han bære fram sin offergave, sammen med slaktofferet av sitt takksigelses-fredsoffer.
Av dette skal han bære fram én av hver offergave som et heveoffer til Herren; den skal tilhøre presten som stenker blodet av fredsofferet.
Kjøttet av hans takkoffer til fredsoffer skal spises på den dagen det bæres fram; han skal ikke la noe av det bli liggende til morgenen.
Men dersom slaktofferet av hans offergave er et løfteoffer eller et frivillig offer, skal det spises på den dagen han bærer fram sitt slaktoffer. Og dagen etter skal det som blir igjen av det, spises.
Men det som blir igjen av slaktofferets kjøtt på den tredje dagen, skal brennes opp i ild.
Dersom det spises av kjøttet fra hans fredsoffer på den tredje dagen, skal den som ofrer det, ikke bli godtatt; det skal ikke tilregnes ham. Det skal være urent, og den som spiser av det, skal bære sin skyld.
Kjøtt som berører noe urent, skal ikke spises; det skal brennes opp med ild. Og kjøttet – enhver som er ren, kan spise kjøtt.
Men den person som spiser kjøtt av fredsofferet som tilhører Herren, mens han har sin urenhet på seg, den personen skal utryddes fra sitt folk.
Når noen rører ved noe urent, enten det er et menneskes urenhet eller et urent dyr eller en hvilken som helst uren styggedom, og så spiser av kjøttet fra Herrens fredsoffer, da skal den personen utryddes fra sitt folk.
Og Herren talte til Moses og sa:
Tal til Israels barn og si: Dere skal ikke spise noe fett av okse, sau eller geit.
Fettet av et selvdødt dyr og fettet av et dyr som er revet i hjel, kan brukes til alle slags arbeid, men spise det skal dere ikke.
For hver den som spiser fettet av et dyr som det bæres fram ildoffer av til Herren, den sjelen som spiser det, skal utryddes fra sitt folk.
Dere skal heller ikke spise noe blod, verken av fugl eller av fe, uansett hvor dere bor.
Hver den sjel som spiser noe som helst blod, den sjel skal utryddes fra sitt folk.
Og Herren talte til Moses og sa:
Tal til Israels barn og si: Den som bærer fram sitt fredsoffer til Herren, skal bære fram sin offergave til Herren av sitt fredsoffer.
Med sine egne hender skal han bære fram Herrens ildofre. Han skal bære fram fettet på brystet; brystet skal svinges som et svingeoffer for Herrens åsyn.
Og presten skal brenne fettet på alteret, men brystet skal tilhøre Aron og hans sønner.
Og det høyre låret skal dere gi som gave til presten fra fredsofferne deres.
Den av Arons sønner som frembærer fredsofferets blod og fettet, han skal ha det høyre låret som sin del.
For svingebrystet og løftelåret har jeg tatt fra israelittene, fra deres fredsoffer, og jeg har gitt dem til presten Aron og hans sønner som en evig rettighet fra israelittene.
Dette er Arons del og hans sønners del av Herrens ildoffer på den dagen de ble ført fram for å gjøre prestetjeneste for Herren.
Dette befalte Herren å gi dem fra Israels barn den dagen han salvet dem, en evig ordning for deres slekter.
Dette er loven om brennofferet, om grødeofferet, om syndofferet, om skyldofferet, om innvielsesofferet og om fredsofferet,
som Herren bød Moses på Sinai-fjellet den dagen han påla Israels barn å bære fram sine offergaver for Herren i Sinai-ørkenen.