Hevnens Gud, Herre, hevnens Gud, strål fram!
Reis deg, du jordens dommer, gi de hovmodige gjengjeldelse!
Hvor lenge skal de ugudelige, Herre, hvor lenge skal de ugudelige juble?
De øser ut ord, de taler overmodig; alle ugjerningsmenn brisker seg.
Ditt folk, Herre, knuser de, og din arv plager de.
Enken og den fremmede dreper de, og farløse myrder de.
Og de sier: «Herren ser det ikke, og Jakobs Gud enser det ikke.»
Forstå, dere ufornuftige blant folket! Og dere dårer, når vil dere bli kloke?
Skulle han som plantet øret, ikke høre? Eller skulle han som formet øyet, ikke se?
Skulle ikke han som tukter folkene refse, han som lærer mennesket kunnskap?
Herren kjenner menneskets tanker, at de er tomhet.
Salig er den mann som du, Herre, tukter, og som du underviser ut fra din lov,
for å gi ham ro fra onde dager, inntil det graves en grav for den ugudelige.
For Herren støter ikke bort sitt folk, og sin arv forlater han ikke.
For dommen skal vende tilbake til rettferdighet, og alle de oppriktige av hjertet skal følge den.
Hvem reiser seg for meg mot de onde? Hvem stiller seg fram for meg mot dem som gjør urett?
Dersom ikke Herren var min hjelp, ville min sjel snart ha bodd i stillheten.
Når jeg sier: «Min fot vakler», da holder din miskunn meg oppe, Herre!
Når mine urolige tanker blir mange i mitt indre, da gleder din trøst min sjel.
Kan fordervelsens trone ha fellesskap med deg, den som skaper urett ved lov?
De flokker seg sammen mot den rettferdiges sjel og dømmer uskyldig blod skyldig.
Men Herren er blitt min borg, og min Gud min tilfluktsklippe.
Han lar deres urett komme tilbake over dem, og i deres ondskap skal han utrydde dem; Herren vår Gud skal utrydde dem.