Til sangmesteren. Etter Gittit. Av Korahs sønner. En salme.
Hvor elskelige er dine boliger, hærskarenes Herre!
Min sjel lengter, ja, den vansmekter etter Herrens forgårder; mitt hjerte og mitt kjød jubler mot den levende Gud.
Selv spurven har funnet et hus, og svalen et rede hvor den har lagt sine unger – ved dine altere, hærskarenes Herre, min konge og min Gud.
Salige er de som bor i ditt hus, de skal stadig prise deg. Sela.
Salig er det menneske som har sin styrke i deg, de som har veiene i sitt hjerte.
Når de vandrer gjennom tåredalen, gjør de den til et kildevell; også høstregnet dekker den med velsignelser.
De vandrer fra kraft til kraft, de trer fram for Gud på Sion.
Herre, hærskarenes Gud, hør min bønn! Vend øret til, Jakobs Gud! Sela.
Gud, se vårt skjold, og se på din salvedes ansikt!
For bedre er én dag i dine forgårder enn tusen andre; jeg vil heller stå ved terskelen i min Guds hus enn å bo i ugudelighets telt.
For sol og skjold er Herren Gud; nåde og ære gir Herren. Han nekter ikke dem noe godt som vandrer i oppriktighet.
Hærskarenes Herre, salig er det menneske som stoler på deg.