Av Salomo. Gud, gi kongen dine dommer og kongssønnen din rettferdighet!
Han skal dømme ditt folk med rettferdighet, og dine nødstedte med rett.
Fjellene skal bære fred for folket, og haugene i rettferdighet.
Han skal dømme de elendige i folket, han skal frelse den fattiges barn og knuse undertrykkeren.
De skal frykte deg så lenge solen er til, og så lenge månen skinner, fra slekt til slekt.
Han skal komme ned som regn på nyslått eng, lik regnskurer som væter jorden.
I hans dager skal den rettferdige blomstre, og overflod av fred skal råde inntil månen ikke er mer.
Og han skal herske fra hav til hav, og fra elven til jordens ender.
For hans åsyn skal ørkenboerne bøye kne, og hans fiender skal slikke støv.
Kongene fra Tarsis og øyene skal bringe gaver, kongene fra Saba og Seba skal bære fram skatt.
Alle konger skal bøye seg for ham, alle folkeslag skal tjene ham.
For han skal berge den fattige som roper, og den arme som ingen hjelper har.
Han skal forbarme seg over den ringe og fattige, og de fattiges sjeler skal han frelse.
Fra undertrykkelse og vold skal han løse ut deres sjel, og deres blod skal være dyrebart i hans øyne.
Må han leve, og må det gis ham av Sabas gull! Alltid skal de be for ham og velsigne ham dagen igjennom.
Det skal være overflod av korn i landet, på fjelltoppene; dets grøde skal bølge som Libanon, og folk skal blomstre fram fra byene som gresset på jorden.
La hans navn bestå til evig tid; så lenge solen skinner, skal hans navn skyte friske skudd. Alle folkeslag skal velsigne seg ved ham; de skal prise ham salig.
Lovet være Herren Gud, Israels Gud, han som alene gjør under!
Og lovet være hans herlighets navn til evig tid, og måtte hele jorden fylles med hans herlighet! Amen og amen.
Bønnene til David, Isais sønn, er til ende.