Av David. Til deg, Herre, løfter jeg min sjel.
Min Gud, på deg stoler jeg. La meg ikke bli til skamme, la ikke mine fiender fryde seg over meg.
Ja, ingen som venter på deg, skal bli til skamme; til skamme skal de bli som er troløse uten grunn.
Dine veier, Herre, vis meg; dine stier, lær meg.
Led meg i din sannhet og lær meg, for du er min frelses Gud; på deg venter jeg hele dagen.
Herre, kom i hu din barmhjertighet og din miskunn, for de er fra evighet.
Tenk ikke på min ungdoms synder og mine overtredelser; tenk på meg, du, etter din miskunn, for din godhets skyld, Herre!
God og rettskaffen er Herren; derfor lærer han syndere veien.
Han leder de ydmyke i det som er rett, og lærer de ydmyke sin vei.
Alle Herrens stier er miskunn og trofasthet mot dem som holder hans pakt og hans vitnesbyrd.
For ditt navns skyld, Herre, tilgi min misgjerning, for den er stor.
Hvem er den mann som frykter Herren? Ham lærer han den vei han skal velge.
Hans sjel skal bo i det gode, og hans avkom skal arve landet.
Herren har fortrolig samfunn med dem som frykter ham, og sin pakt gjør han dem kjent med.
Mine øyne er alltid rettet mot Herren, for han drar mine føtter ut av garnet.
Vend deg til meg og vær meg nådig, for jeg er ensom og elendig.
Mitt hjertes trengsler har bredt seg ut; før meg ut av min nød!
Se min elendighet og min møye, og tilgi alle mine synder!
Se mine fiender, for de er mange, og de hater meg med voldelig hat.
Bevar min sjel og fri meg, la meg ikke bli til skamme, for jeg har tatt min tilflukt til deg.
La uskyld og rettsinn vokte meg, for jeg venter på deg.
Løskjøp, Gud, Israel fra alle dets trengsler!