Til sangmesteren. En salme av David.
Himlene forteller Guds herlighet, og hvelvingen forkynner hans henders verk.
Dag til dag lar sin tale strømme ut, og natt til natt forkynner kunnskap.
Det er ingen tale, og ingen ord; deres røst høres ikke.
Over hele jorden går deres målesnor ut, og til verdens ende deres ord. For solen har han satt et telt i dem.
Og den er lik en brudgom som går ut fra sitt brudekammer; den fryder seg som en helt til å løpe sin bane.
Fra himmelens ende er dens utgang, og dens omløp når til dens ender; ingenting er skjult for dens hete.
Herrens lov er fullkommen, den vederkveger sjelen; Herrens vitnesbyrd er trofast, det gjør den enfoldige vis.
Herrens påbud er rette, de gleder hjertet; Herrens bud er rent, det opplyser øynene.
Frykten for Herren er ren, den står fast for evig; Herrens dommer er sannhet, de er rettferdige alle sammen.
De er mer attråverdige enn gull, ja, enn fint gull i mengde, og søtere enn honning og drypp fra vokskakene.
Også din tjener blir advart ved dem; i å holde dem er det stor lønn.
Hvem forstår sine feiltrinn? Rens meg for mine skjulte synder.
Hold også din tjener tilbake fra hovmodige synder, la dem ikke herske over meg! Da blir jeg ulastelig og renset fra stor overtredelse.
Må min munns ord og mitt hjertes tanke være til velbehag for ditt åsyn, Herre, min klippe og min gjenløser!