En sang ved festreisene. Til deg løfter jeg mine øyne, du som troner i himmelen.
Se, som slavenes øyne er rettet mot sine herrers hånd, som en slavekvinnes øyne mot sin frues hånd, slik er våre øyne rettet mot Herren vår Gud, inntil han viser oss nåde.
Vær oss nådig, Herre, vær oss nådig! For vi er rikelig mette av forakt.
Overmett er vår sjel av de sorgløses hån, av de hovmodiges forakt.