Atter løftet jeg mine øyne og så, og se: fire vogner kom ut mellom de to fjellene, og fjellene var av bronse.
For den første vognen var det røde hester, og for den andre vognen svarte hester.
Og for den tredje vognen var det hvite hester, og for den fjerde vognen flekkete, sterke hester.
Og jeg tok til orde og sa til engelen som talte med meg: «Hva er disse, herre?»
Og engelen svarte og sa til meg: «Dette er himmelens fire vinder, som farer ut etter å ha fremstilt seg for all jordens Herre.
Vognen med de svarte hestene drar ut mot landet i nord, og de hvite drar ut etter dem, og de flekkete drar ut mot landet i sør.»
Og de sterke dro ut, og de søkte å gå og dra omkring på jorden. Da sa han: «Gå, dra omkring på jorden!» Og de dro omkring på jorden.
Så ropte han høyt på meg og talte til meg og sa: «Se, de som drar ut til landet i nord, har latt min Ånd finne hvile i landet i nord.»
Og Herrens ord kom til meg, og det sa:
Ta imot fra de bortførte, fra Heldai, Tobia og Jedaja. Gå selv på denne dagen inn i huset til Josjia, sønn av Sefanja, dit de er kommet fra Babel.
Ta sølv og gull, lag kroner og sett dem på hodet til Josva, Jehosadaks sønn, ypperstepresten.
Og du skal si til ham: Så sier hærskarenes Herre: Se, en mann, Spire er hans navn. Fra sitt eget sted skal han spire fram, og han skal bygge Herrens tempel.
Han skal bygge Herrens tempel, og han skal bære majestet; han skal sitte og herske på sin trone, og han skal være prest på sin trone, og freds råd skal det være mellom dem begge.
Og kronene skal være til minne om Helem, Tobia, Jedaja og Hen, Sefanjas sønn, i Herrens tempel.
Og de som er langt borte, skal komme og bygge på Herrens tempel. Da skal dere kjenne at hærskarenes Herre har sendt meg til dere. Dette skal skje dersom dere virkelig hører på Herrens, deres Guds røst.