Jeg sier da: Har Gud forkastet sitt folk? Langt derifra! For også jeg er en israelitt, av Abrahams ætt, av Benjamins stamme.
Gud har ikke forkastet sitt folk, som han forut kjente. Eller vet dere ikke hva Skriften sier i avsnittet om Elia, hvordan han trer fram for Gud mot Israel og sier:
Herre, dine profeter drepte de, og dine altere rev de ned; og jeg ble alene igjen, og de står meg etter livet.
Men hva sier det guddommelige svaret til ham? «Jeg har levnet meg sju tusen menn som ikke har bøyd kne for Baal.»
Slik er det også i denne tiden blitt en rest igjen, utvalgt av nåde.
Men er det av nåde, da er det ikke lenger av gjerninger; ellers blir nåden ikke lenger nåde. Men er det av gjerninger, da er det ikke lenger nåde; ellers blir gjerningen ikke lenger gjerning.
Hva så? Det som Israel søker etter, har det ikke oppnådd, men de utvalgte har oppnådd det. De andre ble forherdet.
Som det står skrevet: Gud ga dem en sløvhetsånd, øyne til ikke å se med og ører til ikke å høre med, helt til den dag i dag.
Og David sier: La deres bord bli til en snare og en felle, til et anstøt og en gjengjeldelse for dem.
La deres øyne bli formørket, så de ikke ser, og bøy alltid deres rygg!
Jeg sier da: Har de snublet for å falle? Langt ifra! Men ved deres fall er frelsen kommet til hedningene, for å vekke dem til misunnelse.
Men er deres fall en rikdom for verden, og deres tap en rikdom for hedningene, hvor mye mer da deres fylde!
For jeg sier til dere, dere hedninger: I den grad jeg er hedningenes apostel, ærer jeg min tjeneste,
om jeg på noen måte kunne vekke mitt eget kjød til nidkjærhet og frelse noen av dem.
For dersom deres forkastelse er verdens forsoning, hva blir da deres mottakelse annet enn liv fra de døde?
Men er førstegrøden hellig, er også deigen det; og er roten hellig, er også grenene det.
Men om noen av grenene ble brukket av, og du, som var en vill oljekvist, ble podet inn blant dem og ble meddelaktig i oljetreets rot og fedme,
ros deg ikke mot grenene! Men om du roser deg, er det ikke du som bærer roten, men roten bærer deg.
Du vil da si: «Grener ble brukket av for at jeg skulle bli podet inn.»
Vel! Ved sin vantro ble de brukket av, men du står ved din tro. Vær ikke overmodig, men frykt!
For hvis Gud ikke sparte de naturlige grenene, vil han heller ikke spare deg.
Se da Guds godhet og strenghet: strenghet over dem som falt, men over deg godhet, hvis du blir i hans godhet; ellers skal også du bli hugget av.
Men også de skal bli innpodet, dersom de ikke blir værende i sin vantro; for Gud er mektig til å innpode dem igjen.
For om du ble hogget av fra det oliventreet som er vilt av naturen, og mot naturen ble podet inn i et edelt oliventre, hvor mye mer skal da disse, som av naturen hører til, bli podet inn i sitt eget oliventre?
For jeg vil ikke, brødre, at dere skal være uvitende om denne hemmeligheten, for at dere ikke skal være kloke i egne øyne: at forherdelse delvis har rammet Israel, inntil hedningenes fylde er kommet inn.
Og slik skal hele Israel bli frelst, som det står skrevet: Fra Sion skal redningsmannen komme, han skal vende bort ugudelighet fra Jakob.
Og dette er min pakt med dem, når jeg tar bort deres synder.
Etter evangeliet er de fiender for deres skyld, men etter utvelgelsen er de elsket for fedrenes skyld.
For Guds nådegaver og kall er ugjenkallelige.
For likesom også dere en gang var ulydige mot Gud, men nå har fått barmhjertighet ved disses ulydighet.
Slik har også disse nå vært ulydige, for at også de skal få barmhjertighet ved den barmhjertighet som er vist dere.
For Gud har lukket alle inne i ulydighet, for at han kan miskunne seg over alle.
Å, dyp av rikdom og visdom og kunnskap hos Gud! Hvor uransakelige hans dommer er, og hvor usporlige hans veier!
For hvem har kjent Herrens sinn, eller hvem ble hans rådgiver?
Eller hvem ga ham noe først, så det skal bli gjengjeldt ham?
For av ham og ved ham og til ham er alle ting. Ham være æren i evighet! Amen.