Paulus, Jesu Kristi apostel ved Guds vilje, og broren Timoteus – til Guds menighet som er i Korint, sammen med alle de hellige som er i hele Akaia.
Nåde være med dere og fred fra Gud, vår Far, og Herren Jesus Kristus!
Lovet være Gud og vår Herre Jesu Kristi Far, barmhjertighetens Far og all trøsts Gud.
Han som trøster oss i all vår trengsel, for at vi skal kunne trøste dem som er i all trengsel, med den trøst vi selv blir trøstet med av Gud.
For likesom Kristi lidelser rikelig kommer over oss, slik kommer også vår trøst rikelig ved Kristus.
Enten vi lider trengsel, er det for deres trøst og frelse, som virkes i tålmodighet under de samme lidelser som også vi lider, og vårt håp for dere er fast. Eller vi blir trøstet, er det for deres trøst og frelse.
Vi vet at likesom dere har del i lidelsene, slik har dere også del i trøsten.
For vi vil ikke, brødre, at dere skal være uvitende om den trengselen som rammet oss i Asia: at vi ble overmåte tynget, langt utover vår styrke, så vi til og med mistvilte om livet.
Men vi hadde selv dødsdommen i oss selv, for at vi ikke skulle sette vår lit til oss selv, men til Gud, som oppreiser de døde.
Han som fridde oss fra en så stor død og frir oss, ham har vi satt vårt håp til at han også fremdeles vil fri oss.
Idet også dere kommer oss til hjelp med bønn for oss, slik at det fra mange personer kan bringes takk på deres vegne for den nådegave som er gitt oss gjennom mange.
For vår ros er dette: vår samvittighets vitnesbyrd om at vi i Guds oppriktighet og renhet, ikke i kjødelig visdom, men i Guds nåde, har vandret i verden, og enda mer overfor dere.
For vi skriver ikke annet til dere enn det dere leser eller også erkjenner, og jeg håper at dere også helt til enden vil erkjenne det,
likesom dere også delvis har forstått oss, at vi er deres stolthet, slik som også dere er vår på Herren Jesu dag.
Og i denne tillit ville jeg komme til dere først, for at dere skulle få en andre nåde,
og reise gjennom dere til Makedonia, og igjen komme fra Makedonia til dere, og bli fulgt på vei av dere til Judea.
Da jeg nå planla dette, brukte jeg da lettsindighet? Eller det jeg planlegger, planlegger jeg det etter kjødet, så det hos meg er både «ja, ja» og «nei, nei»?
Så sant Gud er trofast: Vårt ord til dere er ikke ja og nei.
For Guds Sønn, Jesus Kristus, han som ble forkynt blant dere gjennom oss, gjennom meg og Silvanus og Timoteus, han ble ikke ja og nei, men ja er blitt i ham.
For så mange som Guds løfter er, i ham har de sitt ja, og i ham sitt amen, til Guds herlighet ved oss.
Men den som befester oss sammen med dere i Kristus, og som har salvet oss, er Gud,
han som også har beseglet oss og gitt Ånden som pant i våre hjerter.
Men jeg kaller Gud til vitne over min sjel på at det var for å skåne dere at jeg ikke kom til Korint igjen.
Ikke at vi er herrer over deres tro, men vi er medarbeidere for deres glede; for i troen står dere.