Slik skal man regne oss som Kristi tjenere og forvaltere av Guds hemmeligheter.
For øvrig kreves det av forvaltere at man blir funnet tro.
Men for meg har det svært lite å si om jeg blir bedømt av dere eller av en menneskelig domstol; ja, jeg bedømmer ikke engang meg selv.
For jeg er meg intet bevisst, men dermed er jeg ikke rettferdiggjort; men den som dømmer meg, er Herren.
Døm derfor ikke noe før tiden, før Herren kommer, han som også skal bringe fram i lyset det som er skjult i mørket, og åpenbare hjertenes råd. Og da skal enhver få sin ros fra Gud.
Dette, brødre, har jeg overført på meg selv og Apollos for deres skyld, for at dere av oss skal lære ikke å gå ut over det som står skrevet, så ingen av dere skal blåse seg opp for den ene mot den andre.
For hvem gir deg fortrinn? Og hva har du som du ikke har fått? Men om du nå har fått det, hvorfor roser du deg da som om du ikke hadde fått det?
Allerede er dere mette, allerede er dere blitt rike, uten oss er dere blitt konger! Ja, gid dere var blitt konger, så også vi kunne herske sammen med dere!
For det synes meg at Gud har stilt oss apostler fram som de siste, som dødsdømte; for et skuespill er vi blitt for verden, både for engler og for mennesker.
Vi er dårer for Kristi skyld, men dere er kloke i Kristus; vi er svake, men dere er sterke; dere er æret, men vi er vanæret.
Helt til denne time sulter og tørster vi, vi er nakne, blir slått og er hjemløse,
og vi sliter og arbeider med våre egne hender. Blir vi utskjelt, velsigner vi; blir vi forfulgt, tåler vi det.
Når vi blir baktalt, svarer vi med gode ord. Vi er blitt som verdens utskudd, alles avskrap – inntil nå.
Ikke for å beskjemme dere skriver jeg dette, men som mine elskede barn formaner jeg dere.
For om dere så har ti tusen oppdragere i Kristus, har dere likevel ikke mange fedre; for i Kristus Jesus har jeg avlet dere ved evangeliet.
Jeg formaner dere derfor: Bli mine etterfølgere!
Derfor sendte jeg Timoteus til dere, han som er mitt elskede og trofaste barn i Herren. Han skal minne dere om mine veier i Kristus, slik jeg lærer overalt i hver menighet.
Men noen har blitt oppblåst, som om jeg ikke skulle komme til dere.
Men jeg kommer snart til dere, om Herren vil, og da skal jeg lære å kjenne, ikke ordene til de oppblåste, men kraften.
For Guds rike er ikke i ord, men i kraft.
Hva vil dere? Skal jeg komme til dere med ris eller med kjærlighet og mildhetens ånd?