Paulus 1. brev til Korinterne 12

Men om de åndelige gaver, brødre, vil jeg ikke at dere skal være uvitende.

Dere vet at da dere var hedninger, ble dere dratt bort til de stumme avgudene, alt etter som dere ble ledet.

Derfor kunngjør jeg dere at ingen som taler i Guds Ånd, sier: «Forbannet er Jesus!» og ingen kan si: «Jesus er Herre!» uten i Den Hellige Ånd.

Det er forskjell på nådegaver, men Ånden er den samme.

Og det er forskjell på tjenester, og Herren er den samme.

Og det er forskjellige kraftvirkninger, men Gud er den samme, han som virker alt i alle.

Men til hver enkelt gis Åndens åpenbaring til det som er gagnlig.

For til én gis det visdoms tale gjennom Ånden, til en annen kunnskaps tale ved den samme Ånd.

En annen får tro i den samme Ånd, en annen får nådegaver til helbredelser i den samme Ånd,

en annen kraft til å gjøre undergjerninger, en annen profeti, en annen evne til å skjelne ånder, en annen ulike slag av tunger, og en annen tydning av tunger.

Men alt dette virker den ene og samme Ånd, som deler ut til hver enkelt særskilt, etter som han vil.

For likesom legemet er ett og har mange lemmer, men alle lemmene på det ene legemet, enda de er mange, er ett legeme, slik er også Kristus.

For i én Ånd ble vi alle døpt til å være ett legeme, enten jøder eller grekere, enten slaver eller frie, og alle fikk vi én Ånd å drikke.

For legemet er heller ikke ett lem, men mange.

Om foten sier: «Fordi jeg ikke er hånd, hører jeg ikke til legemet», hører den ikke av den grunn likevel til legemet?

Og om øret sier: «Fordi jeg ikke er et øye, hører jeg ikke til legemet», så hører det like fullt med til legemet.

Dersom hele legemet var øye, hvor ble det da av hørselen? Dersom det hele var hørsel, hvor ble det da av luktesansen?

Men nå har Gud satt lemmene, hvert enkelt av dem, på legemet, slik han ville.

Men dersom de alle var ett lem, hvor ble det da av legemet?

Men nå er det mange lemmer, men ett legeme.

Øyet kan ikke si til hånden: «Jeg trenger deg ikke», eller igjen hodet til føttene: «Jeg trenger dere ikke.»

Men langt mer: De lemmene på legemet som synes å være svakere, er nødvendige.

Og de lemmene på legemet som vi anser som mindre ærefulle, dem omgir vi med desto større ære; og de lemmene vi blyges ved, har desto større sømmelighet.

Men våre anstendige lemmer trenger det ikke. Men Gud satte legemet sammen slik at han ga rikeligere ære til det som mangler,

for at det ikke skal være splittelse i legemet, men at lemmene skal ha samme omsorg for hverandre.

Og om ett lem lider, lider alle lemmene med; og om ett lem blir æret, gleder alle lemmene seg med.

Men dere er Kristi legeme, og lemmer, hver for sin del.

Og noen satte Gud i menigheten: for det første apostler, for det andre profeter, for det tredje lærere, deretter kraftige gjerninger, så nådegaver til å helbrede, hjelp, styring, forskjellige slags tunger.

Er vel alle apostler? Er vel alle profeter? Er vel alle lærere? Gjør vel alle kraftige gjerninger?

Har vel alle nådegaver til å helbrede? Taler vel alle i tunger? Tyder vel alle?

Men streb etter de største nådegavene! Og jeg vil vise dere en enda mer utmerket vei.

Biblioteket ditt →Gratis konto: 4 per 24 timer · Årsabonnement: 40