Da muren var bygget, satte jeg inn dørene, og portvaktene, sangerne og levittene ble innsatt.
Og jeg satte min bror Hanani og Hananja, kommandanten for borgen, over Jerusalem; for han var en pålitelig mann og fryktet Gud mer enn mange andre.
Og jeg sa til dem: Jerusalems porter skal ikke åpnes før solen brenner hett. Mens de ennå står der, skal de lukke dørene og stenge dem. Sett ut vakter av Jerusalems innbyggere, hver på sin post og hver utenfor sitt hus.
Byen var vidstrakt og stor, men folket i den var fåtallig, og ingen hus var bygget.
Da la min Gud det i mitt hjerte å samle de fornemme, embetsmennene og folket for å innføre dem i ættelister. Og jeg fant ætteboken over dem som først hadde dratt opp, og i den fant jeg skrevet:
Dette er folket fra provinsen som dro opp fra fangenskapet blant de bortførte, dem som kong Nebukadnesar av Babel hadde ført i eksil, og som vendte tilbake til Jerusalem og Juda, hver til sin by.
De som kom med Serubabel, Josva, Nehemja, Asarja, Raamja, Nahamani, Mordekai, Bilsjan, Misperet, Bigvai, Nehum og Baana. Dette er tallet på mennene i Israels folk:
Parosjs sønner, to tusen ett hundre og syttito.
Sjefatjas sønner, tre hundre og syttito.
Arahs sønner, seks hundre og femtito.
Pahat-Moabs sønner, av Jesjuas og Joabs sønner, to tusen åtte hundre og atten.
Elams sønner, tusen to hundre og femtifire.
Sattus sønner, åtte hundre og førtifem.
Sakkais sønner, sju hundre og seksti.
Binnuis sønner, seks hundre og førtiåtte.
Bebais sønner, seks hundre og tjueåtte.
Asgads sønner, to tusen tre hundre og tjueto.
Adonikams sønner, seks hundre og sekstisju.
Bigvais sønner: to tusen og sekstisju.
Adins sønner, seks hundre og femtifem.
Aters sønner, av Hiskias ætt: nittiåtte.
Hasjums sønner: tre hundre og tjueåtte.
Besais sønner, tre hundre og tjuefire.
Harifs sønner, hundre og tolv.
Gibeons sønner, nittifem.
Mennene fra Betlehem og Netofa, hundre og åttiåtte.
Mennene fra Anatot, hundre og tjueåtte.
Mennene fra Bet-Azmavet, førtito.
Mennene fra Kirjat-Jearim, Kefira og Beerot: sju hundre og førtitre.
Mennene fra Rama og Geba, seks hundre og tjueen.
Mennene fra Mikmas, hundre og tjueto.
Mennene fra Betel og Ai, hundre og tjuetre.
Mennene fra det andre Nebo, femtito.
Den andre Elams sønner, tusen to hundre og femtifire.
Harims sønner, tre hundre og tjue.
Jerikos sønner, tre hundre og førtifem.
Sønnene av Lod, Hadid og Ono: sju hundre og tjueen.
Senaas sønner, tre tusen ni hundre og tretti.
Prestene: Jedajas sønner, av Jesjuas hus, ni hundre og syttitre.
Immers sønner, tusen og femtito.
Pasjhurs sønner: tusen to hundre og førtisju.
Harims sønner, tusen og sytten.
Levittene: Jesjuas og Kadmiels sønner, av Hodevas sønner: syttifire.
Sangerne: Asafs sønner, hundre og førtiåtte.
Portvaktene: Sjallums sønner, Aters sønner, Talmons sønner, Akkubs sønner, Hatitas sønner, Sjobais sønner – hundre og trettiåtte.
Tempeltjenerne: Sihas sønner, Hasufas sønner, Tabbaots sønner.
Keros' sønner, Sias sønner, Padons sønner,
Lebanas sønner, Hagabas sønner, Sjalmais sønner.
Hanans sønner, Giddels sønner, Gahars sønner,
Reajas sønner, Resins sønner, Nekodas sønner.
Gassams sønner, Ussas sønner, Paseahs sønner.
Besais sønner, Meunims sønner, Nefusims sønner,
Bakbuks sønner, Hakufas sønner, Harhurs sønner.
Baslits sønner, Mehidas sønner, Harsjas sønner,
Barkos' sønner, Siseras sønner, Tamahs sønner.
Nesiahs sønner, Hatifas sønner.
Sønnene til Salomos tjenere: Sotais sønner, Soferets sønner, Peridas sønner,
Jaalas sønner, Darkons sønner, Giddels sønner.
Sjefatjas sønner, Hattils sønner, Pokeret-Hassebajims sønner, Amons sønner.
Alle tempeltjenerne og sønnene til Salomos tjenere var tre hundre og nittito.
Og dette er de som dro opp fra Tel-Melah, Tel-Harsja, Kerub, Addon og Immer, men de kunne ikke oppgi sine fedrenehus og sin ætt, om de var av Israel.
Delajas sønner, Tobias sønner, Nekodas sønner: seks hundre og førtito.
Og av prestene: Hobajas sønner, Hakkos' sønner, Barsillais sønner – han som hadde tatt en av døtrene til gileaditten Barsillai til kone og ble oppkalt etter deres navn.
Disse lette etter sitt slektsregister blant de ættregistrerte, men det ble ikke funnet; derfor ble de som urene utelukket fra prestedømmet.
Og stattholderen sa til dem at de ikke skulle spise av det høyhellige før det sto fram en prest med urim og tummim.
Hele forsamlingen var til sammen førtito tusen tre hundre og seksti.
Foruten deres slaver og slavekvinner, som var sju tusen tre hundre og trettisju, hadde de to hundre og førtifem sangere og sangerinner.
De hadde fire hundre og trettifem kameler og seks tusen sju hundre og tjue esler.
Og noen av overhodene for fedrenehusene ga til arbeidet. Stattholderen ga til skattkammeret tusen gulldariker, femti skåler og fem hundre og tretti prestekjortler.
Og noen av overhodene for fedrenehusene ga til arbeidets skattkammer tjue tusen dariker gull og to tusen to hundre miner sølv.
Og det som resten av folket ga, var tjue tusen dariker i gull, to tusen miner i sølv og sekstisju prestekjortler.
Og prestene, levittene, portvaktene, sangerne, noen av folket, tempeltjenerne og hele Israel bosatte seg i byene sine. Da den sjuende måneden kom, var Israels barn i byene sine.