Et utsagn om Ninive. Boken om elkositten Nahums syn.
En nidkjær Gud og en hevner er Herren; en hevner er Herren og full av harme. En hevner er Herren mot sine motstandere, og han gjemmer på vrede mot sine fiender.
Herren er sen til vrede og stor i kraft, og slett ikke lar han den skyldige gå ustraffet. I virvelvind og storm har Herren sin vei, og skyer er støvet under hans føtter.
Han truer havet og tørker det ut, og alle elvene gjør han tørre. Basan og Karmel visner, og Libanons blomst visner bort.
Fjellene skjelver for ham, og haugene smelter; jorden hever seg for hans åsyn, verden og alle som bor i den.
Hvem kan stå for hans harme, og hvem kan holde stand i hans brennende vrede? Hans vrede øses ut som ild, og klippene knuses for ham.
Herren er god, en festning på trengselens dag, og han kjenner dem som tar sin tilflukt til ham.
Men med en overskyllende flom skal han gjøre fullstendig ende på hennes sted, og mørket skal forfølge hans fiender.
Hva pønser dere på mot Herren? Han gjør en fullstendig ende; trengselen skal ikke reise seg to ganger.
For om de enn er sammenflettet som torner og gjennomdrukne av sin drikk, skal de fortæres som helt tørr halm.
Fra deg gikk det ut en som pønsker på ondt mot Herren, en ugudelig rådgiver.
Så sier Herren: Selv om de er i full kraft og aldri så mange, skal de likevel bli meiet ned og forsvinne. Har jeg plaget deg, skal jeg ikke plage deg mer.
Og nå bryter jeg hans åk av deg, og dine bånd river jeg i stykker.
Herren har gitt påbud om deg: Ditt navn skal ikke lenger bli sådd. Fra dine guders hus vil jeg utrydde utskårne og støpte gudebilder. Jeg gjør i stand din grav, for du er funnet for lett.