I de dager sto døperen Johannes fram og forkynte i Judeas ørken,
og sa: «Omvend dere, for himlenes rike er kommet nær!»
For dette er han som ble talt om av profeten Jesaja, som sier: En røst av en som roper i ørkenen: Rydd Herrens vei, gjør hans stier rette!
Men Johannes hadde en kledning av kamelhår og et lærbelte om livet, og maten hans var gresshopper og villhonning.
Da dro Jerusalem og hele Judea og hele området omkring Jordan ut til ham.
Og de ble døpt av ham i Jordanelven, idet de bekjente sine synder.
Men da han så mange av fariseerne og saddukeerne komme til hans dåp, sa han til dem: «Ormeyngel! Hvem har lært dere å flykte fra den kommende vreden?»
Bær derfor frukt som er omvendelsen verdig.
Og tro ikke at dere kan si til dere selv: «Vi har Abraham til far.» For jeg sier dere at Gud kan oppvekke barn for Abraham av disse steinene.
Øksen ligger allerede ved roten av trærne; derfor blir hvert tre som ikke bærer god frukt, hugget ned og kastet i ilden.
Jeg døper dere med vann til omvendelse, men han som kommer etter meg, er sterkere enn meg. Jeg er ikke verdig til å bære sandalene hans. Han skal døpe dere med Den Hellige Ånd.
Han har kasteskovlen i hånden, og han skal rense treskeplassen sin og samle hveten sin i låven, men agnene skal han brenne opp med uslukkelig ild.
Da kom Jesus fra Galilea til Jordan, til Johannes, for å bli døpt av ham.
Men Johannes prøvde å hindre ham og sa: «Jeg trenger å bli døpt av deg, og du kommer til meg?»
Men Jesus svarte og sa til ham: «La det nå skje, for slik sømmer det seg for oss å oppfylle all rettferdighet.» Da lot han det skje.
Og da Jesus var døpt, steg han straks opp av vannet. Og se, himmelen åpnet seg for ham, og han så Guds Ånd stige ned som en due og komme over ham.
Og se, en røst fra himmelen sa: «Dette er min Sønn, den elskede, i hvem jeg har velbehag.»