Og da de nærmet seg Jerusalem og kom til Betfage ved Oljeberget, da sendte Jesus to disipler,
og sa til dem: «Gå inn i landsbyen som ligger rett foran dere, og straks skal dere finne et esel bundet og en fole hos det. Løs dem og før dem til meg!»
Og om noen sier noe til dere, skal dere si: 'Herren har bruk for dem.' Så sender han dem straks.
Men alt dette skjedde for at det skulle oppfylles som er talt gjennom profeten, som sier:
Si til Sions datter: Se, din konge kommer til deg, saktmodig og ridende på et esel og på et trekkdyrs fole.
Disiplene gikk da av sted og gjorde som Jesus befalte dem.
De leide eselet og folen og la kappene sine på dem, og han satte seg oppå dem.
Størstedelen av folkemengden bredte klærne sine på veien, andre hogg grener av trærne og strødde dem på veien.
Men folkemengdene som gikk foran, og de som fulgte etter, ropte: Hosianna, Davids sønn! Velsignet være han som kommer i Herrens navn! Hosianna i det høyeste!
Og da han dro inn i Jerusalem, kom hele byen i bevegelse og sa: «Hvem er dette?»
Men skarene sa: «Dette er profeten Jesus fra Nasaret i Galilea.»
Og Jesus gikk inn i Guds tempel og drev ut alle dem som solgte og kjøpte i tempelet, og veltet pengevekslernes bord og stolene til dem som solgte duer.
Og han sier til dem: «Det står skrevet: Mitt hus skal kalles et bønnens hus, men dere har gjort det til en røverhule.»
Og det kom halte og blinde til ham i tempelet, og han helbredet dem.
Men da overprestene og de skriftlærde så de undergjerningene han gjorde, og barna som ropte i tempelet og sa: «Hosianna, Davids sønn!», ble de harme.
Og de sa til ham: «Hører du hva disse sier?» Men Jesus sier til dem: «Ja. Har dere aldri lest: Fra småbarns og diendes munn har du beredt deg lovprisning?»
Og han forlot dem og gikk ut av byen til Betania, og overnattet der.
Tidlig om morgenen, da han gikk tilbake til byen, ble han sulten.
Og da han så et enslig fikentre ved veien, gikk han bort til det, men fant ingenting på det uten bare blader. Da sa han til det: «Aldri i evighet skal det mer komme frukt fra deg!» Og straks visnet fikentreet.
Og da disiplene så det, undret de seg og sa: «Hvordan visnet fikentreet så brått?»
Men Jesus svarte og sa til dem: «Sannelig sier jeg dere: Dersom dere har tro og ikke tviler, skal dere ikke bare gjøre det med fikentreet, men selv om dere sier til dette fjellet: 'Løft deg opp og kast deg i havet', så skal det skje.»
Og alt det dere ber om i bønn, skal dere få, om dere tror.
Og da han var kommet inn i tempelet, kom overprestene og folkets eldste til ham mens han underviste, og sa: «Med hvilken myndighet gjør du dette, og hvem har gitt deg denne myndigheten?»
Men Jesus svarte og sa til dem: «Også jeg vil spørre dere om én ting. Dersom dere sier meg det, skal også jeg si dere med hvilken fullmakt jeg gjør dette.
Johannes' dåp, hvor var den fra? Fra himmelen eller fra mennesker?» Men de drøftet det seg imellom og sa: «Hvis vi sier: ‘Fra himmelen’, vil han si til oss: ‘Hvorfor trodde dere ham da ikke?’»
Men om vi sier: «Fra mennesker», frykter vi folkemengden, for alle holder Johannes for en profet.
Og de svarte Jesus og sa: «Vi vet ikke.» Da sa også han til dem: «Heller ikke jeg sier dere med hvilken myndighet jeg gjør dette.»
Men hva mener dere? En mann hadde to sønner, og han gikk til den første og sa: «Sønn, gå i dag og arbeid i min vingård.»
Men han svarte: «Jeg vil ikke.» Men senere angret han seg og gikk.
Og han gikk til den andre og sa det samme. Han svarte: «Ja, herre!» men han gikk ikke.
«Hvem av de to gjorde farens vilje?» De sier til ham: «Den første.» Jesus sier til dem: «Sannelig sier jeg dere: Tollere og skjøger går foran dere inn i Guds rike.»
For Johannes kom til dere på rettferdighets vei, og dere trodde ham ikke. Men tollerne og skjøgene trodde ham. Men dere, selv om dere så det, angret dere ikke siden, slik at dere trodde ham.
Hør en annen lignelse: Det var en husbond som plantet en vingård, satte et gjerde rundt den, gravde en vinpresse i den og bygde et tårn. Så leide han den ut til vingårdsmenn og dro utenlands.
Men da frukttiden nærmet seg, sendte han tjenerne sine til vingårdsmennene for å ta imot fruktene hans.
Og vingårdsmennene grep tjenerne hans; én slo de, én drepte de, og én steinet de.
Igjen sendte han andre tjenere, flere enn de første, og de gjorde likeså med dem.
Men til slutt sendte han sin sønn til dem og sa: «De vil ha respekt for min sønn.»
Men da vingårdsmennene så sønnen, sa de til hverandre: «Dette er arvingen. Kom, la oss slå ham i hjel og ta hans arv!»
Og de tok ham, kastet ham ut av vingården og slo ham i hjel.
Når da vingårdens herre kommer, hva skal han gjøre med de vingårdsmennene?
De sier til ham: «Ille skal han ødelegge de onde, og vingården skal han leie ut til andre vingårdsmenn, som gir ham fruktene i rette tid.»
Jesus sier til dem: «Har dere aldri lest i skriftene: Den steinen som bygningsmennene forkastet, den er blitt hjørnestein; av Herren er dette gjort, og det er underfullt i våre øyne?»
Derfor sier jeg dere: Guds rike skal tas fra dere og gis til et folk som bærer dets frukter.
Og den som faller på denne steinen, skal knuses; men den som den faller på, ham skal den knuse til støv.
Og da overprestene og fariseerne hørte lignelsene hans, forsto de at han talte om dem.
Og de søkte å gripe ham, men de fryktet folkemengden, for den holdt ham for en profet.