Da kom de skriftlærde og fariseerne fra Jerusalem til Jesus og sa:
Hvorfor bryter disiplene dine de eldstes overlevering? For de vasker ikke hendene sine når de spiser brød.
Men han svarte dem: «Hvorfor bryter også dere Guds bud for deres overleverings skyld?»
For Gud befalte og sa: «Hedre din far og din mor», og: «Den som forbanner far eller mor, skal dø.»
Men dere sier: Den som sier til sin far eller mor: «Det du skulle hatt til hjelp av meg, er en gave», han skal slett ikke ære sin far eller sin mor.
Og dere har satt Guds bud ut av kraft for deres overleverings skyld.
Dere hyklere! Rett profeterte Jesaja om dere da han sa:
Dette folket nærmer seg meg med munnen og ærer meg med leppene, men deres hjerte er langt borte fra meg.
Men forgjeves dyrker de meg, idet de lærer læresetninger som er menneskebud.
Og han kalte folkemengden til seg og sa til dem: «Hør og forstå!»
Ikke det som går inn i munnen gjør mennesket urent, men det som går ut av munnen, det gjør mennesket urent.
Da kom disiplene hans til ham og sa: «Vet du at fariseerne tok anstøt da de hørte dette ordet?»
Men han svarte og sa: Enhver plante som min himmelske Far ikke har plantet, skal rykkes opp med rot.
La dem være! De er blinde veiledere for blinde. Men hvis en blind leder en blind, faller begge i grøften.
Da svarte Peter og sa til ham: «Forklar oss denne lignelsen.»
Men Jesus sa: «Er også dere ennå uforstandige?»
Forstår dere ennå ikke at alt som kommer inn i munnen, går ned i magen og kastes ut i avtredet?
Men det som går ut av munnen, kommer fra hjertet, og dette gjør mennesket urent.
For fra hjertet kommer onde tanker: mord, ekteskapsbrudd, utukt, tyverier, falske vitnesbyrd, bespottelser.
Dette er det som gjør mennesket urent; men å spise med uvaskede hender gjør ikke mennesket urent.
Og Jesus dro derfra og trakk seg tilbake til områdene ved Tyros og Sidon.
Og se, en kanaaneisk kvinne kom ut fra de traktene og ropte til ham og sa: «Herre, Davids sønn, miskunn deg over meg! Min datter plages ille av en ond ånd.»
Men han svarte henne ikke et ord. Da kom disiplene hans til ham, ba ham og sa: «Send henne bort, for hun roper etter oss.»
Men han svarte og sa: «Jeg er ikke utsendt til andre enn de fortapte sauene av Israels hus.»
Men hun kom og falt ned for ham og sa: «Herre, hjelp meg!»
Men han svarte: «Det er ikke rett å ta barnas brød og kaste det for de små hundene.»
Men hun sa: «Ja, Herre, for også de små hundene spiser av smulene som faller fra deres herrers bord.»
Da svarte Jesus og sa til henne: «Kvinne, stor er din tro! La det skje deg som du vil.» Og datteren hennes ble helbredet fra den stunden.
Og Jesus dro derfra og kom til Galileasjøen, og han gikk opp på fjellet og satte seg der.
Og store folkemengder kom til ham, og de hadde med seg halte, blinde, stumme, vanføre og mange andre. De la dem ned for Jesu føtter, og han helbredet dem,
slik at folkemengdene undret seg da de så stumme tale, vanføre bli friske, halte gå og blinde se; og de priste Israels Gud.
Men Jesus kalte sine disipler til seg og sa: «Jeg har inderlig medlidenhet med folket, for de har alt vært hos meg i tre dager, og de har ikke noe å spise. Og jeg vil ikke sende dem fastende bort, for at de ikke skal segne om på veien.»
Og disiplene hans sier til ham: «Hvorfra skal vi få så mange brød i ødemarken til å mette en så stor folkemengde?»
Og Jesus sa til dem: «Hvor mange brød har dere?» De sa: «Sju, og noen få småfisk.»
Da bød han folkemengden å sette seg ned på bakken.
Og han tok de sju brødene og fiskene, takket, brøt dem og ga dem til disiplene sine, og disiplene ga dem til folkeskaren.
Og alle spiste og ble mette, og de tok opp det som var til overs av stykkene, sju fulle kurver.
Men de som spiste, var fire tusen menn, foruten kvinner og barn.
Og da han hadde sendt skarene bort, steg han i båten og kom til traktene ved Magdala.