På den tiden gikk Jesus på sabbaten gjennom kornåkrene. Disiplene hans ble sultne og begynte å plukke aks og spise.
Men da fariseerne så det, sa de til ham: «Se, disiplene dine gjør det som ikke er tillatt å gjøre på sabbaten.»
Men han sa til dem: Har dere ikke lest hva David gjorde da han var sulten, han og de som var med ham,
hvordan han gikk inn i Guds hus og spiste skuebrødene, som det ikke var tillatt for ham å spise, heller ikke for dem som var med ham, men bare for prestene?
Eller har dere ikke lest i loven at prestene på sabbatene vanhelliger sabbaten i tempelet og likevel er uten skyld?
Men jeg sier dere at her er det som er større enn tempelet.
Men dersom dere hadde visst hva det betyr: «Jeg vil ha barmhjertighet og ikke offer», da hadde dere ikke fordømt de uskyldige.
For Menneskesønnen er sabbatens herre.
Og han gikk videre derfra og kom inn i synagogen deres.
Og se, der var en mann som hadde en vissen hånd. Og de spurte ham: «Er det tillatt å helbrede på sabbaten?» for at de kunne anklage ham.
Men han sa til dem: «Hvilket menneske blant dere er det som har én sau, og om den faller i en grop på sabbaten, vil han ikke gripe tak i den og dra den opp?»
Hvor mye mer er da ikke et menneske verdt enn en sau! Derfor er det tillatt å gjøre godt på sabbaten.
Da sier han til mannen: «Rekk ut hånden din!» Og han rakte den ut, og den ble frisk igjen som den andre.
Men fariseerne gikk ut og holdt råd mot ham om hvordan de skulle gjøre ende på ham.
Men da Jesus ble klar over det, trakk han seg tilbake derfra, og store folkemengder fulgte ham, og han helbredet dem alle.
Og han påla dem strengt at de ikke skulle gjøre ham kjent,
for at det skulle oppfylles som ble talt gjennom profeten Jesaja, som sier:
Se, min tjener som jeg har utvalgt, min elskede, som min sjel har velbehag i. Jeg vil legge min Ånd på ham, og han skal forkynne rett for folkeslagene.
Han skal ikke strides eller rope, og ingen skal høre hans røst på gatene.
Et knekket rør skal han ikke knuse, og en rykende veke skal han ikke slukke, inntil han har ført retten fram til seier.
Og til hans navn skal folkeslagene sette sitt håp.
Da ble det ført til ham en demonbesatt som var blind og stum, og han helbredet ham, slik at den blinde og stumme både talte og så.
Og alle folkeskarene var ute av seg av forundring og sa: «Kan dette være Davids sønn?»
Men da fariseerne hørte det, sa de: «Denne driver ikke ut demonene uten ved Beelsebul, demonenes fyrste.»
Men da Jesus visste deres tanker, sa han til dem: «Hvert rike som er splittet mot seg selv, legges øde, og ingen by eller noe hus som er splittet mot seg selv, vil bli stående.»
Og hvis Satan driver ut Satan, er han kommet i strid med seg selv. Hvordan skal da hans rike bli stående?
Og hvis jeg driver ut de onde åndene ved Beelsebul, ved hvem driver da deres sønner dem ut? Derfor skal de være deres dommere.
Men er det ved Guds Ånd jeg driver ut demonene, da er Guds rike kommet til dere.
Eller hvordan kan noen gå inn i den sterkes hus og røve eiendelene hans, uten at han først binder den sterke? Og da vil han plyndre huset hans.
Den som ikke er med meg, er imot meg, og den som ikke samler med meg, han sprer.
Derfor sier jeg dere: All synd og bespottelse skal tilgis menneskene, men bespottelsen mot Ånden skal ikke tilgis menneskene.
Og den som taler et ord mot Menneskesønnen, skal få det tilgitt; men den som taler mot Den Hellige Ånd, skal ikke få det tilgitt, verken i denne verden eller i den kommende.
La enten treet være godt og dets frukt god, eller la treet være dårlig og dets frukt dårlig; for på frukten kjennes treet.
Ormeyngel! Hvordan kan dere tale godt, dere som er onde? For av hjertets overflod taler munnen.
Et godt menneske bærer fram gode ting av sitt gode forråd, og et ondt menneske bærer fram onde ting av sitt onde forråd.
Men jeg sier dere at hvert unyttig ord som menneskene taler, skal de avlegge regnskap for på dommens dag.
For ut fra dine ord skal du kjennes rettferdig, og ut fra dine ord skal du fordømmes.
Da svarte noen av de skriftlærde og fariseerne og sa: «Mester, vi vil gjerne se et tegn fra deg.»
Men han svarte og sa til dem: En ond og utro slekt krever tegn, og tegn skal ikke gis den, unntatt profeten Jonas tegn.
For liksom Jona var tre dager og tre netter i havdyrets buk, slik skal Menneskesønnen være tre dager og tre netter i jordens hjerte.
Menn fra Ninive skal stå opp i dommen sammen med denne slekten og fordømme den, for de omvendte seg ved Jonas forkynnelse; og se, her er mer enn Jona.
Dronningen fra Syden skal stå opp i dommen sammen med denne slekten og fordømme den, for hun kom fra jordens ender for å høre Salomos visdom, og se, her er mer enn Salomo.
Når den urene ånden har fart ut av et menneske, vandrer den gjennom vannløse steder og søker hvile, men finner den ikke.
Da sier den: «Jeg vil vende tilbake til mitt hus, som jeg gikk ut av.» Og når den kommer, finner den det ledig, feid og pyntet.
Da går den bort og tar med seg sju andre ånder, verre enn den selv, og de går inn og bor der. Og det siste blir verre for det mennesket enn det første. Slik skal det også gå denne onde slekten.
Mens han ennå talte til folkemengdene, se, da sto hans mor og brødre utenfor og søkte å få tale med ham.
Da sa en til ham: «Se, din mor og dine brødre står utenfor og søker å tale med deg.»
Men han svarte den som sa det til ham: «Hvem er min mor, og hvem er mine brødre?»
Og han rakte ut hånden mot disiplene sine og sa: «Se, min mor og mine brødre!»
For den som gjør viljen til min Far i himmelen, han er min bror og søster og mor.