Og fariseerne og noen av de skriftlærde, som var kommet fra Jerusalem, samlet seg om ham.
Og da de så at noen av disiplene hans spiste brød med urene hender, det vil si uvaskede, klandret de dem.
For fariseerne og alle jødene spiser ikke uten at de vasker hendene grundig, idet de holder fast ved de gamles overlevering.
Og når de kommer fra torget, spiser de ikke uten å ha vasket seg. Og det er mange andre ting som de har overtatt å holde: vaskinger av beger og krus og kobberkar og benker.
Deretter spurte fariseerne og de skriftlærde ham: «Hvorfor lever ikke disiplene dine etter overleveringen fra de eldste, men spiser brødet med uvaskede hender?»
Men han svarte og sa til dem: «Rett profeterte Jesaja om dere hyklere, slik det står skrevet: Dette folket ærer meg med leppene, men deres hjerte er langt borte fra meg.»
Men forgjeves dyrker de meg, idet de lærer læresetninger som er menneskebud.
For dere har forlatt Guds bud og holder fast ved menneskers overlevering: renselser av krus og beger, og mange andre slike ting gjør dere.
Og han sa til dem: «Fint setter dere Guds bud til side for å holde deres overlevering.»
For Moses sa: «Hedre din far og din mor», og: «Den som forbanner far eller mor, skal dø.»
Men dere sier: Om et menneske sier til sin far eller mor: «Det du skulle hatt til hjelp av meg, er korban», som er en gave,
da lar dere ham ikke lenger gjøre noe for sin far eller sin mor.
Slik opphever dere Guds ord ved overleveringen deres, som dere har overlevert. Og mange lignende ting gjør dere.
Og han kalte hele folkemengden til seg og sa til dem: «Hør på meg, alle, og forstå!»
Det er ingenting utenfor mennesket som kan gjøre det urent når det går inn i det. Men det som går ut av mennesket, det er det som gjør mennesket urent.
Om noen har ører å høre med, la ham høre!
Og da han var kommet inn i et hus, bort fra folkemengden, spurte disiplene hans ham om lignelsen.
Og han sier til dem: «Er også dere så uforstandige? Forstår dere ikke at ingenting som kommer inn i mennesket utenfra, kan gjøre det urent?»
For det går ikke inn i hjertet hans, men i magen, og går ut i avtredet, og renser all mat.
Men han sa: «Det som går ut av mennesket, det gjør mennesket urent.»
For innenfra, fra menneskenes hjerte, kommer de onde tankene: ekteskapsbrudd, utukt, mord,
tyverier, grådighet, ondskap, svik, skamløshet, et ondt øye, bespottelse, hovmod, dårskap.
Alle disse onde tingene kommer ut innenfra og gjør mennesket urent.
Og han brøt opp derfra og dro til Tyros' og Sidons grensetrakter. Og han gikk inn i et hus og ville ikke at noen skulle få vite det, men han kunne ikke holde seg skjult.
For da en kvinne, hvis lille datter hadde en uren ånd, fikk høre om ham, kom hun og falt ned for føttene hans.
Men kvinnen var gresk, syrofønikisk av ætt, og hun ba ham drive demonen ut av datteren hennes.
Men Jesus sa til henne: «La først barna bli mette, for det er ikke rett å ta barnas brød og kaste det til de små hundene.»
Men hun svarte og sa til ham: «Ja, Herre, for selv de små hundene under bordet spiser av barnas smuler.»
Og han sa til henne: «For dette ordets skyld, gå! Demonen har gått ut av din datter.»
Og hun gikk bort til huset sitt og fant at demonen var faret ut, og at datteren lå på sengen.
Og da han igjen dro ut fra Tyros' og Sidons områder, kom han til Galileasjøen midt gjennom Dekapolis-området.
Og de førte til ham en mann som var døv og hadde vanskelig for å tale, og de ba ham legge hånden på ham.
Og han tok ham avsides fra folkemengden, stakk fingrene sine i ørene hans, spyttet og rørte ved tungen hans.
Og han så opp mot himmelen, sukket og sa til ham: «Effata!» – det betyr: «Åpne deg!»
Og straks ble ørene hans åpnet, og båndet på tungen hans ble løst, og han talte rent.
Og han forbød dem å si det til noen; men jo mer han forbød dem det, desto mer kunngjorde de det.
Og de ble overmåte forundret og sa: «Han har gjort alt vel. Han gjør at de døve hører og de stumme taler.»