Da alle kongene på den andre siden av Jordan, i fjellandet, i lavlandet og langs hele kysten av det store havet bortimot Libanon – hetittene, amorittene, kanaaneerne, perisittene, hevittene og jebusittene – hørte dette,
da samlet de seg sammen for å kjempe mot Josva og mot Israel med én munn.
Men innbyggerne i Gibeon hørte hva Josva hadde gjort med Jeriko og Ai.
Da grep også de til list. De dro av sted og utga seg for å være sendebud; de tok utslitte sekker på eslene sine, og utslitte, sprukne og lappede vinsekker.
Og de hadde utslitte og lappede sko på føttene og utslitte klær på seg, og alt brødet de hadde til reisekost var tørt og smuldret.
Så dro de til Josva i leiren ved Gilgal og sa til ham og Israels menn: «Vi kommer fra et land langt borte. Slutt nå en pakt med oss!»
Da sa Israels menn til hevittene: «Kanskje bor dere her midt iblant oss? Hvordan kan vi da slutte pakt med dere?»
Da sa de til Josva: «Vi er dine tjenere.» Og Josva sa til dem: «Hvem er dere, og hvor kommer dere fra?»
De sa til ham: «Fra et land svært langt borte er dine tjenere kommet for Herren din Guds navns skyld; for vi har hørt ryktet om ham og alt det han gjorde i Egypt,
og alt det han gjorde mot de to amorittkongene på den andre siden av Jordan: Sihon, kongen i Hesjbon, og Og, kongen i Basan, som bodde i Asjtarot.
Da sa våre eldste og alle innbyggerne i vårt land til oss: «Ta med dere proviant for reisen, gå dem i møte og si til dem: Vi er deres tjenere. Slutt nå en pakt med oss!»
Dette brødet vårt var varmt da vi tok det med oss fra husene våre som reisekost den dagen vi dro ut for å gå til dere. Men se nå, det er tørt og er blitt smuldret.
Og disse vinsekkene fylte vi da de var nye, og se, nå er de sprukket. Og disse klærne og skoene våre er utslitt på grunn av den overmåte lange veien.»
Da tok mennene av reisekosten deres, men de spurte ikke Herren til råds.
Og Josva sluttet fred med dem og inngikk en pakt med dem om å la dem leve, og menighetens høvdinger tilsvor dem det.
Men da tre dager var gått etter at de hadde sluttet pakt med dem, fikk de høre at de holdt til i nærheten og bodde midt iblant dem.
Så brøt Israels barn opp og kom til byene deres på den tredje dagen. Byene deres var Gibeon, Kefira, Beerot og Kirjat-Jearim.
Men Israels barn slo dem ikke i hjel, fordi menighetens ledere hadde sverget til dem ved Herren, Israels Gud. Da knurret hele menigheten mot lederne.
Men alle høvdingene sa til hele menigheten: «Vi har sverget til dem ved Herren, Israels Gud, og nå kan vi ikke røre ved dem.»
Dette vil vi gjøre med dem: Vi skal la dem leve, så det ikke kommer vrede over oss på grunn av eden vi svor dem.
Høvdingene sa til dem: «De skal få leve.» Og de ble vedhoggere og vannbærere for hele menigheten, slik høvdingene hadde sagt til dem.
Da kalte Josva dem til seg og talte til dem og sa: «Hvorfor bedro dere oss og sa: ‘Vi bor svært langt borte fra dere’, når dere bor midt iblant oss?»
Derfor skal dere nå være forbannet, og det skal aldri mangle slaver blant dere, vedhuggere og vannbærere til min Guds hus.
De svarte Josva og sa: «Det var sannelig blitt fortalt dine tjenere at Herren din Gud hadde befalt Moses, sin tjener, å gi dere hele landet og utrydde alle landets innbyggere foran dere. Da ble vi svært redde for livene våre på grunn av dere, og derfor gjorde vi dette.»
Men nå, se, vi er i din hånd; gjør med oss det som er godt og rett i dine øyne.
Og han gjorde slik med dem; han reddet dem fra Israels sønners hånd, så de ikke drepte dem.
Og Josva gjorde dem den dagen til vedhuggere og vannbærere for menigheten og for Herrens alter, helt til denne dag, på det stedet han vil utvelge.