Deretter så jeg en annen engel stige ned fra himmelen; han hadde stor makt, og jorden ble opplyst av hans herlighet.
Og han ropte med sterk røst og sa: Falt er Babylon den store! Den er blitt et bosted for demoner, et fengsel for enhver uren ånd og et fengsel for enhver uren og hatet fugl.
For av hennes utukts vredesvin er alle folkeslag falt, og jordens konger har drevet utukt med henne, og jordens kjøpmenn er blitt rike av makten i hennes vellevnet.
Og jeg hørte en annen røst fra himmelen si: Gå ut fra henne, mitt folk, for at dere ikke skal ha del i hennes synder, og for at dere ikke skal få av hennes plager!
For hennes synder har tårnet seg opp helt til himmelen, og Gud har kommet hennes urettferdige gjerninger i hu.
Gi henne igjen slik hun selv har gitt, og gjengjeld henne dobbelt etter hennes gjerninger. I begeret hun har blandet, skjenk henne dobbelt.
Så mye som hun har herliggjort seg selv og levd i vellevnet, så mye pine og sorg skal dere gi henne! For hun sier i sitt hjerte: «Jeg sitter som dronning og er ikke enke, og sorg skal jeg aldri se.»
Derfor skal hennes plager komme på én dag: død og sorg og hungersnød, og hun skal brennes opp med ild. For sterk er Herren Gud, som har dømt henne.
Og kongene på jorden, som har drevet hor og levd i vellevnet med henne, skal gråte og jamre seg over henne når de ser røyken av hennes brann.
De skal stå langt borte av frykt for hennes pine og si: «Ve, ve, du store by, Babylon, du sterke by! For på én time er din dom kommet.»
Og kjøpmennene på jorden skal gråte og sørge over henne, fordi ingen lenger kjøper deres skipsladning.
Last av gull og sølv og edelstener og perler, og fint lin og purpur og silke og skarlagen, og alle slags velluktende tre og alle slags kar av elfenben og alle slags kar av det mest kostbare tre og kobber og jern og marmor,
og kanel og røkelse og salve og virak og vin og olje og fint mel og hvete og sauer og storfe og hester og vogner og slaver og menneskesjeler.
Og frukten som din sjel begjærte, er gått bort fra deg, og alt det fete og det strålende er gått tapt for deg, og aldri mer skal du finne det.
Kjøpmennene som handlet med disse tingene, de som ble rike på henne, skal stå langt borte av frykt for hennes pine, gråtende og sørgende,
og sier: «Ve, ve, den store byen, som var kledd i fint lin og purpur og skarlagen, og som var forgylt med gull og edelstein og perler!»
For på én time er så stor en rikdom lagt øde. Og hver styrmann og enhver som seiler til et sted, og sjøfolk og alle som har sitt arbeid på havet, sto langt borte.
Og de ropte da de så røyken av hennes brann, og sa: «Hvem er lik den store byen?»
Og de kastet støv på sine hoder og ropte gråtende og sørgende og sa: «Ve, ve, den store by, der alle som har skip på havet, ble rike av hennes kostbarheter! For på én time ble den lagt øde.»
Fryd deg over henne, du himmel, og dere hellige, og dere apostler og profeter! For Gud har felt deres dom over henne.
Og en mektig engel løftet en stein som en stor kvernstein og kastet den i havet og sa: «Slik skal Babylon, den store byen, styrtes ned med voldsomhet og aldri finnes mer.»
Og lyd av harpespillere og musikere og fløytespillere og basunblåsere skal aldri mer høres i deg, og ingen håndverker av noe slag skal lenger finnes i deg, og lyd av kvern skal aldri mer høres i deg.
Og lys av lampe skal aldri mer skinne i deg, og røst av brudgom og brud skal aldri mer høres i deg; for dine kjøpmenn var stormennene på jorden, for ved din trolldom ble alle folkeslag ført vill.
Og i henne ble det funnet blod av profeter og hellige, og av alle dem som er blitt slaktet på jorden.