Ja, over dette skjelver mitt hjerte og farer opp fra sitt sted.
Hør, hør braket av hans røst og drønnet som går ut av hans munn!
Under hele himmelen slipper han det løs, og hans lys når til jordens ender.
Etterpå brøler en røst, han tordner med sin majestetiske røst; han holder dem ikke tilbake når hans røst høres.
Gud tordner underfullt med sin røst; han gjør store ting som vi ikke fatter.
For til snøen sier han: «Fall til jorden», og til regnskyllet, hans styrkes skyllregn.
Hvert menneskes hånd forsegler han, så alle mennesker skal kjenne hans verk.
Da går villdyret inn i sitt skjul, og i sine huler holder det til.
Fra kammeret kommer storm, og fra nordavindene kulde.
Ved Guds ånde kommer is, og de brede vann bindes.
Med væte tynger han skyen, han sprer sin lysende sky.
Det svinger hit og dit etter hans styring, for å utføre alt han befaler dem over hele den vide jord.
Enten til tukt, eller for hans jord, eller til miskunn lar han det komme.
Vend øret til dette, Job! Stå stille og betrakt Guds under!
Vet du hvordan Gud styrer dem og lar lyset fra sin sky stråle fram?
Forstår du skyenes sveving, underverkene fra ham som er fullkommen i kunnskap?
Du hvis klær blir varme når jorden faller til ro ved sønnavinden?
Kan du sammen med ham hamre ut skyene, så faste som et speil av støpt metall?
Lær oss hva vi skal si til ham! Vi kan ikke legge fram noe for mørket.
Skal det fortelles ham at jeg vil tale? Om en mann taler, blir han sannelig oppslukt.
Og nå ser man ikke lyset, enda det skinner klart på himmelen; men en vind farer fram og renser den.
Fra nord kommer gull; over Gud er fryktinngytende majestet.
Den Allmektige finner vi ikke; han er stor i makt. Rett og overflod av rettferdighet krenker han ikke.
Derfor frykter menneskene ham; han enser ingen som er vise i hjertet.