For se, Herren, hærskarenes Herre, tar bort fra Jerusalem og fra Juda støtte og stav, all støtte av brød og all støtte av vann.
Helt og krigsmann, dommer og profet, spåmann og eldste,
høvedsmann over femti og høyt aktet mann, rådgiver, kyndig håndverker og en som forstår seg på besvergelser.
Jeg vil sette gutter til deres fyrster, og uregjerlige skal herske over dem.
Og folket skal undertrykkes, den ene av den andre, og hver mann av sin neste; den unge skal sette seg opp mot den gamle, den ringeaktede mot den ærede.
Når en mann griper tak i sin bror i sin fars hus og sier: «Du har en kappe, du skal være vår leder, og denne ruinen skal være under din hånd!»
Da skal han på den dagen ta til orde og si: «Jeg vil ikke være en som forbinder sår, og i mitt hus er det verken brød eller klær. Sett ikke meg til leder for folket!»
For Jerusalem snubler, og Juda faller, for deres tunge og deres gjerninger er mot Herren, så de trosser hans herlighets øyne.
Ansiktsuttrykket deres vitner mot dem; de kunngjør sin synd som Sodoma, de skjuler den ikke. Ve deres sjel! For de har påført seg selv ulykke.
Si om de rettferdige at det går dem godt, for de skal spise frukten av sine gjerninger.
Ve den ugudelige! Ham går det ille, for det hans hender har gjort, skal gjøres mot ham.
Mitt folk! Dets undertrykkere er barn, og kvinner hersker over det. Mitt folk, dine ledere fører deg vill, og veien på dine stier har de ødelagt.
Herren stiger fram for å føre sak, og han står for å dømme folkene.
Herren kommer til doms med sitt folks eldste og dets fyrster: Det er dere som har fortært vingården; rov fra den fattige er i husene deres.
Hva mener dere med å knuse mitt folk og male de fattiges ansikt? sier Herren, hærskarenes Gud.
Og Herren sa: Fordi Sions døtre er hovmodige og går med kneisende nakke og flørtende blikk, de tripper av sted og klirrer med fotringene på føttene sine,
skal Herren slå Sions døtres isse med skurv, og Herren skal blottlegge deres blusel.
På den dagen skal Herren ta bort pryden: ankelringene, pannebåndene og halvmånene,
øredobbene, armringene og slørene,
hodeprydene, fotkjedene, beltene, lukteflaskene og amulettene,
ringene og neseringene,
høytidsklærne, kåpene, sjalene og pungene,
speilene, linplaggene, hodebåndene og skjerfene.
Og det skal skje: I stedet for vellukt skal det være stank, og i stedet for belte et reip, og i stedet for kunstferdige krøller skallethet, og i stedet for stasklær et belte av sekkestrie – brennemerke i stedet for skjønnhet.
Dine menn skal falle for sverdet, og dine helter i krigen.
Og hennes porter skal sukke og sørge, og tømt skal hun sitte på jorden.