Se, Herren tømmer jorden og legger den øde; han vender opp og ned på dens overflate og sprer dem som bor på den.
Da går det folket som presten, slaven som hans herre, slavekvinnen som hennes frue, kjøperen som selgeren, långiveren som låntakeren, kreditoren som skyldneren.
Tømmes, ja tømmes skal jorden, og plyndres, ja plyndres, for Herren har talt dette ordet.
Jorden sørger og visner, verden sykner og visner; de ypperste av jordens folk sykner hen.
Og jorden er vanhelliget under dem som bor på den, for de har overtrådt lover, forandret budet og brutt den evige pakt.
Derfor fortærer forbannelse jorden, og de som bor på den, må bøte. Derfor brenner de som bor på jorden, og bare få mennesker blir igjen.
Mosten sørger, vintreet sykner hen; alle de hjerteglade sukker.
Tamburinenes fryd har opphørt, de jublendes larm har stilnet, lyrens fryd har opphørt.
Under sang drikker de ikke vin; besk er den sterke drikk for dem som drikker den.
Nedbrutt er tomhetens by; stengt er hvert hus, så ingen kan gå inn.
I gatene lyder klagerop over vinen; all glede har mørknet, landets fryd er gått i landflyktighet.
I byen er bare ødeleggelse igjen, og porten er slått i grus.
For slik skal det være midt på jorden, midt blant folkene: som når et oliventre slås, som ettersankingen når vinhøsten er over.
De løfter sin røst, de jubler; over Herrens storhet roper de fra havet.
Ær derfor Herren i øst, på havets øyer navnet til Herren, Israels Gud!
Fra jordens ytterkant hører vi lovsanger: «Ære til den rettferdige!» Men jeg sa: «Jeg tæres bort, jeg tæres bort! Ve meg! Svikere sviker, ja, med svik sviker svikerne.»
Gru og grav og garn over deg, du som bor på jorden!
Og det skal skje: Den som flykter for lyden av redselen, skal falle i graven, og den som kommer opp av graven, skal fanges i garnet. For slusene fra det høye er åpnet, og jordens grunnvoller skjelver.
Jorden knuses, ja, den knuses; jorden revner, ja, den revner; jorden vakler, ja, den vakler.
Jorden raver og raver som en drukken, den svaier som en vakthytte; dens misgjerning ligger tungt på den, den faller og skal ikke reise seg mer.
På den dagen skal Herren hjemsøke himmelens hær i det høye og jordens konger på jorden.
Og de skal samles sammen som fanger i en grop, de skal stenges inne i et fengsel, og etter mange dager skal de få sin straff.
Og månen skal blyges, og solen skal skamme seg; for hærskarenes Herre er konge på Sions berg og i Jerusalem, og foran hans eldste er det herlighet.