Ve dem som fastsetter urettferdige lover, og dem som skriver påbud som volder nød,
for å trenge de fattige bort fra retten og røve retten fra de arme i mitt folk, så enker blir deres bytte og de plyndrer de farløse.
Men hva vil dere gjøre på hjemsøkelsens dag, når ødeleggelsen kommer fra det fjerne? Til hvem vil dere flykte for å få hjelp, og hvor vil dere etterlate deres herlighet?
Uten å bøye kne blant fanger skal de falle blant de drepte. Med alt dette har hans vrede ikke vendt seg bort, og hans hånd er fremdeles utstrakt.
Ve Assur, min vredes ris! Staven i deres hånd er min harme.
Mot et gudløst folk sender jeg ham, og mot min vredes folk byr jeg ham å ta bytte og røve rov, og tråkke det ned som søle i gatene.
Men han mener det ikke slik, og hans hjerte tenker ikke slik; for i hans hjerte er det å ødelegge, og å utrydde ikke få folkeslag.
For han sier: Er ikke mine fyrster alle sammen konger?
Gikk det ikke med Kalno som med Karkemisj? Gikk det ikke med Hamat som med Arpad? Gikk det ikke med Samaria som med Damaskus?
Likesom min hånd har nådd avgudenes riker, hvis utskårne bilder overgikk Jerusalems og Samarias,
skulle jeg ikke da, slik jeg har gjort med Samaria og hennes avguder, gjøre det samme med Jerusalem og hennes gudebilder?
Men når Herren har fullført hele sitt verk på Sions berg og i Jerusalem, da vil jeg hjemsøke kongen av Assur for frukten av hans hjertes overmot og for prakten i hans stolte øyne.
For han sier: Ved min hånds kraft har jeg gjort det, og ved min visdom, for jeg er forstandig. Jeg fjernet folkenes grenser og plyndret deres skatter; som en mektig støtte jeg ned dem som tronet.
Min hånd fant folkenes rikdom som et fuglerede, og som når man sanker forlatte egg, har jeg sanket hele jorden. Det var ingen som rørte en vinge, åpnet nebbet eller pep.
Kan øksen rose seg mot den som hugger med den, eller gjør sagen seg stor mot den som svinger den? Som om staven skulle svinge den som løfter den, eller kjeppen løfte ham som ikke er av tre!
Derfor skal Herren, hærskarenes Herre, sende tærende sott blant hans velnærte, og under hans herlighet skal det brenne en brann som en brennende ild.
Israels lys skal bli til en ild, og hans Hellige til en flamme, og den skal brenne og fortære hans torn og tistel på én dag.
Og herligheten i hans skog og hans frukthage skal han fortære, fra sjel til kjød; og det skal bli som når en syk tæres bort.
Og resten av trærne i skogen hans skal være så få at en gutt kan skrive dem opp.
På den dagen skal levningen av Israel og de som unnslapp fra Jakobs hus, ikke lenger støtte seg til ham som slo dem, men de skal støtte seg til Herren, Israels Hellige, i sannhet.
En rest skal vende om, en rest av Jakob, til Gud den veldige.
For om enn ditt folk, Israel, er som havets sand, skal bare en rest av det vende om. Tilintetgjørelse er fastsatt, den flommer over av rettferdighet.
For en tilintetgjørelse og en fastsatt dom fullbyrder Herren Gud, hærskarenes Gud, over hele jorden.
Derfor, så sier Herren, hærskarenes Gud: Frykt ikke, mitt folk som bor på Sion, for Assur når han slår deg med kjeppen og løfter sin stav mot deg på Egypts vis.
For ennå en liten stund til, så er harmen til ende, og min vrede vender seg til deres ødeleggelse.
Og hærskarenes Herre skal svinge en svepe over ham, som da Midjan ble slått ved Orebs klippe. Hans stav skal han rekke ut over havet og løfte den, slik han gjorde i Egypt.
På den dagen skal hans byrde vike fra din skulder og hans åk fra din nakke, og åket skal briste for fedme.
Han kommer over Ajjat, drar gjennom Migron; i Mikmas legger han igjen sitt utstyr.
De går over skaret. «I Geba tar vi nattkvarter!» Rama skjelver, Sauls Gibea flykter.
Skrik høyt med din røst, du Gallims datter! Lytt, Laisja! Arme Anatot!
Madmena flykter, innbyggerne i Gebim søker tilflukt.
Ennå i dag stanser han i Nob; han svinger sin hånd mot Sions datters fjell, mot Jerusalems høyde.
Se, Herren, hærskarenes Herre, hugger greinene av med fryktinngytende kraft. De kneisende i vekst blir hogd ned, og de høye skal ydmykes.
Og han skal hugge ned skogens tykninger med jern, og Libanon skal falle for Den Mektige.