Sidkia var enogtjue år gammel da han ble konge, og han regjerte elleve år i Jerusalem. Hans mors navn var Hamutal, datter av Jeremia fra Libna.
Han gjorde det som var ondt i Herrens øyne, aldeles som Jojakim hadde gjort.
For på grunn av Herrens vrede gikk det slik med Jerusalem og Juda, inntil han kastet dem bort fra sitt åsyn. Og Sidkia gjorde opprør mot kongen av Babel.
I hans niende regjeringsår, i den tiende måned, på den tiende dagen i måneden, kom Nebukadnesar, kongen av Babel, han og hele hans hær, mot Jerusalem. De slo leir mot den og bygde skanser rundt omkring den.
Og byen lå under beleiring helt til kong Sidkias ellevte år.
I den fjerde måneden, på den niende dagen i måneden, tok hungersnøden overhånd i byen, og det fantes ikke brød til landets folk.
Da ble bymuren brutt, og alle krigsmennene flyktet og dro ut av byen om natten gjennom porten mellom de to murene ved kongens hage, mens kaldeerne lå rundt byen; og de tok veien mot Araba-sletten.
Men kaldeernes hær satte etter kongen og innhentet Sidkia på Jerikos sletter, og hele hæren hans ble spredt og forlot ham.
De grep kongen og førte ham opp til Babels konge i Ribla i Hamat-landet, og han avsa dom over ham.
Og Babels konge drepte Sidkias sønner for hans øyne; også alle Judas høvdinger drepte han i Ribla.
Og han blindet Sidkias øyne og bandt ham med bronselenker, og kongen av Babel førte ham til Babel og satte ham i fangehuset til hans dødsdag.
I den femte måneden, på den tiende dagen i måneden – det var det nittende året til kong Nebukadnesar, kongen av Babel – kom Nebusaradan, høvdingen over livvakten, som stod foran kongen av Babel, til Jerusalem.
Han brente Herrens hus og kongens hus og alle husene i Jerusalem; hvert stort hus brente han opp med ild.
Og hele kaldeerhæren, som var med høvdingen over livvakten, rev ned alle murene rundt Jerusalem.
Og Nebusaradan, høvdingen over livvakten, bortførte noen av de fattigste i folket og resten av folket som var igjen i byen, og overløperne som hadde gått over til kongen av Babel, og resten av mengden.
Men Nebusaradan, høvdingen over livvakten, lot noen av de fattigste i landet bli igjen som vingårdsmenn og jordbrukere.
Kaldeerne slo i stykker bronsesøylene som tilhørte Herrens hus, stativene og bronsehavet som var i Herrens hus, og de førte all bronsen fra dem til Babel.
De tok grytene, ildskuffene, lysesaksene, offerskålene, røkelsesskålene og alle bronsekarene som ble brukt til tjenesten.
Også skålene, fyrfatene, offerskålene, grytene, lysestakene, røkelseskålene og begrene – alt som var av gull, og alt som var av sølv – tok høvdingen over livvakten.
De to søylene, det ene havet og de tolv bronseoksene som var under stativene, som kong Salomo hadde laget til Herrens hus – bronsen i alle disse gjenstandene var ikke til å veie.
Når det gjelder søylene: Den ene søylen var atten alen høy, og en tråd på tolv alen nådde omkring den; den var fire fingre tykk og hul.
Og det var et søylehode av bronse på den, og høyden på det ene søylehodet var fem alen. Det var nettverk og granatepler på søylehodet rundt omkring, alt sammen av bronse. Slik var det også med den andre søylen, med granatepler.
Og det var nittiseks granatepler som vendte utad; i alt var det hundre granatepler på nettverket rundt omkring.
Høvdingen over livvakten tok øverstepresten Seraja og Sefanja, den nestøverste presten, og de tre vokterne ved dørterskelen.
Og fra byen tok han en hoffmann som var tilsynsmann over krigsfolkene, og sju menn av dem som hadde adgang til kongen og som fantes i byen, og skriveren til hærføreren, han som mønstret landets folk, og seksti menn av landets folk som fantes inne i byen.
Nebusaradan, høvdingen over livvakten, tok dem og førte dem til Babels konge i Ribla.
Og Babels konge slo dem og drepte dem i Ribla i Hamat-landet. Slik ble Juda bortført fra sitt land.
Dette er folket som Nebukadnesar bortførte: i det sjuende året, tre tusen og tjuetre jøder.
I Nebukadnesars attende år: åtte hundre og trettito sjeler fra Jerusalem.
I Nebukadnesars tjuetredje år bortførte Nebusaradan, høvdingen over livvakten, sju hundre og førtifem jøder; det var i alt fire tusen og seks hundre personer.
I det trettisjuende året etter at Jojakin, Judas konge, var ført i fangenskap, i den tolvte måneden, på den tjuefemte dagen i måneden, skjedde det at Evil-Merodak, Babels konge, i det året han tiltrådte sin regjering, løftet hodet til Jojakin, Judas konge, og førte ham ut av fangehuset.
Han talte vennlig med ham og satte hans trone over tronene til de kongene som var hos ham i Babel.
Han skiftet ut fangeklærne sine og spiste stadig ved hans bord alle sine levedager.
Og hans underhold, et stadig underhold, ble gitt ham av kongen av Babel, dag for dag det som hørte dagen til, helt til hans dødsdag, alle hans levedager.