Det ordet som Herren talte om Babel, om kaldeernes land, ved profeten Jeremia.
Forkynn blant folkeslagene og kunngjør det, løft et banner! Kunngjør det, skjul det ikke, si: Babel er inntatt, Bel er blitt til skamme, Merodak er knust. Hennes gudebilder er blitt til skamme, hennes avguder er knust.
For et folk drar opp mot det fra nord; det skal gjøre landet til en ødemark, så ingen bor der. Både mennesker og dyr har flyktet, de har dratt sin vei.
I de dager og på den tid, sier Herren, skal Israels barn komme, de og Judas barn sammen. Gråtende skal de vandre, og Herren sin Gud skal de søke.
De spør om veien til Sion, hit er deres ansikter vendt: «Kom, la oss binde oss til Herren i en evig pakt som aldri skal glemmes!»
Bortkomne sauer var mitt folk; deres hyrder førte dem vill, på fjellene ledet de dem på avveier. De gikk fra fjell til haug; de glemte sitt hvilested.
Alle som fant dem, fortærte dem, og deres fiender sa: «Vi pådrar oss ikke skyld, for de har syndet mot Herren, rettferdighetens bolig, og mot sine fedres håp, Herren.»
Flykt ut fra Babels midte, dra ut fra kaldeernes land, og vær som bukker foran hjorden!
For se, jeg vekker og fører opp mot Babel en skare av store folkeslag fra landet i nord. De skal fylke seg mot den; derfra skal den bli inntatt. Deres piler er som en kyndig kriger som ikke vender tomhendt tilbake.
Og Kaldea skal bli til bytte; alle som plyndrer henne, skal bli mette, sier Herren.
For dere gleder dere, ja, dere jubler, dere som plyndrer min arv! For dere hopper som en treskende kvige og vrinsker som sterke hingster.
Deres mor blir dypt til skamme, hun som fødte dere, må rødme av skam. Se, hun blir den siste blant folkene, en ørken, et tørt land og en ødemark.
På grunn av Herrens vrede skal hun ikke være bebodd; hun skal bli en ødemark, alt sammen. Hver den som går forbi Babel, skal forferdes og plystre over alle hennes sår.
Still dere opp mot Babel rundt omkring, alle dere som spenner buen! Skyt på henne, spar ikke på pilene, for mot Herren har hun syndet.
Rop krigsrop mot henne fra alle kanter! Hun har overgitt seg, grunnvollene hennes er falt, murene hennes er revet ned. For det er Herrens hevn. Hevn dere på henne, gjør mot henne som hun har gjort!
Utrydd fra Babel såmannen og den som svinger sigden i høstens tid! Fra det herjende sverd skal hver vende seg til sitt folk, og hver flykte til sitt land.
En spredt sau er Israel, løver har jaget ham bort. Først åt Assurs konge ham, og nå til sist har Nebukadnesar, Babels konge, knust beina hans.
Derfor sier hærskarenes Herre, Israels Gud: Se, jeg hjemsøker kongen av Babel og hans land, slik jeg hjemsøkte kongen av Assur.
Og jeg vil føre Israel tilbake til hans beitemark, og han skal beite på Karmel og i Basan, og på Efraims fjell og i Gilead skal hans sjel bli mett.
I de dager og på den tid, sier Herren, skal det søkes etter Israels misgjerning, men den skal ikke være til, og etter Judas synder, men de skal ikke finnes; for jeg vil tilgi dem jeg lar bli igjen.
Dra opp mot Meratajims land, dra opp mot det og mot dem som bor i Pekod! Legg øde og slå alt som er etter dem med bann, sier Herren, og gjør i alt som jeg har befalt deg!
Det er krigslarm i landet og stor ødeleggelse.
Hvor er hele jordens hammer blitt hugget ned og knust! Hvor er Babel blitt til en forferdelse blant folkene!
Jeg satte en snare for deg, og du ble fanget, Babel, uten at du visste det. Du ble funnet og grepet, for mot Herren hadde du yppet til strid.
Herren har åpnet sitt forråd og tatt fram sin vredes våpen; for Herren Gud, hærskarenes Gud, har et arbeid å utføre i kaldeernes land.
Kom mot henne fra alle kanter! Åpne hennes kornkamre, dyng henne opp som kornhauger og slå henne med bann! La det ikke bli noen rest igjen av henne.
Drep alle hennes okser, la dem gå ned til slakting! Ve over dem! For deres dag er kommet, tiden for deres hjemsøkelse.
En røst av flyktninger og unnslupne fra Babels land for å kunngjøre i Sion Herrens, vår Guds hevn, hevnen for hans tempel.
Kall sammen bueskyttere mot Babel, alle som spenner bue! Slå leir mot henne rundt omkring, la ingen slippe unna! Gjengjeld henne etter hennes gjerning; gjør mot henne alt det hun har gjort, for mot Herren har hun vært overmodig, mot Israels Hellige.
Derfor skal hennes unge menn falle i hennes gater, og alle hennes krigsmenn skal bringes til taushet på den dagen, sier Herren.
Se, jeg er imot deg, du overmodige, sier Herren Gud, hærskarenes Gud. For din dag er kommet, tiden da jeg hjemsøker deg.
Overmotet skal snuble og falle, og ingen skal reise det opp. Jeg vil sette ild på dets byer, og den skal fortære alt rundt omkring det.
Så sier hærskarenes Herre: Undertrykt er både Israels barn og Judas barn sammen; alle som tok dem til fange, holder dem fast, de nekter å la dem gå.
Deres gjenløser er sterk, hærskarenes Herre er hans navn. Han skal sannelig føre deres sak for å gi jorden ro, men skape uro for Babels innbyggere.
Sverd over kaldeerne, sier Herren, og over Babels innbyggere, og over hennes fyrster og over hennes vismenn!
Sverd over sannsigerne, så de blir dårer! Sverd over hennes krigere, så de blir forferdet!
Sverd over hans hester og hans vogner, og over alt blandingsfolket i hennes midte, så de blir til kvinner! Sverd over hennes skatter, så de blir plyndret!
Tørke over vannet hennes, så det tørker ut! For det er et land med avgudsbilder, og de raser i vanvidd over sine skrekkbilder.
Derfor skal ørkendyr bo der sammen med sjakaler, og strutser skal bo der. Aldri mer skal det bli bebodd, og ingen skal holde til der fra slekt til slekt.
Som da Gud omstyrtet Sodoma og Gomorra og nabobyene deres, sier Herren, skal ingen mann bo der, og ingen menneskesønn oppholde seg der.
Se, et folk kommer fra nord; et stort folkeslag og mange konger skal bryte opp fra jordens ytterste ender.
De holder bue og spyd, de er grusomme og viser ingen barmhjertighet. Deres røst bruser som havet, og på hester rir de, stilt opp som en mann til krig mot deg, Babels datter.
Babels konge hørte ryktet om dem, og hendene hans ble kraftløse; angst grep ham, rier som hos en fødende kvinne.
Se, som en løve stiger han opp fra Jordans stolthet til den faste beitemarken; for i et øyeblikk vil jeg jage dem bort derfra. Og hvem er den utvalgte som jeg skal sette over den? For hvem er som jeg, og hvem kan stevne meg? Og hvem er den hyrden som kan bli stående for mitt åsyn?
Hør derfor det råd som Herren har lagt mot Babel, og de tanker han har tenkt mot kaldeernes land: Sannelig skal de minste i flokken slepe dem bort; sannelig skal han legge deres beitemark øde over dem.
Ved ropet: «Babel er inntatt!» skjelver jorden, og et skrik høres blant folkeslagene.