I det niende året for Sidkia, Judas konge, i den tiende måneden, kom Nebukadnesar, Babels konge, og hele hans hær til Jerusalem, og de beleiret den.
I Sidkias ellevte år, i den fjerde måneden, på den niende dagen i måneden, ble byen brutt inn i.
Da kom alle fyrstene til kongen av Babel og satte seg i Midtporten: Nergal-Sareser, Samgar-Nebo, Sarsekim, Rab-Saris, Nergal-Sareser, Rab-Mag og alle de andre fyrstene til kongen av Babel.
Da Sidkia, Judas konge, og alle krigsmennene så dem, flyktet de og dro ut av byen om natten, på veien gjennom kongens hage, gjennom porten mellom de to murene; og han dro ut på veien mot Araba-sletten.
Men kaldeernes hær satte etter dem og innhentet Sidkia på Jerikos sletter. De tok ham og førte ham opp til Nebukadnesar, kongen av Babel, i Ribla i Hamat-landet, og han avsa dom over ham.
Og Babels konge drepte Sidkias sønner i Ribla for hans øyne; og Babels konge drepte alle stormennene i Juda.
Og Sidkias øyne blindet han, og han bandt ham med bronselenker for å føre ham til Babel.
Kaldeerne brente kongens hus og folkets hus med ild, og Jerusalems murer rev de ned.
Og Nebusaradan, høvdingen over livvakten, bortførte til Babel resten av folket som var igjen i byen, og overløperne som hadde gått over til ham, og resten av folket som var blitt tilbake.
Men Nebusaradan, høvdingen over livvakten, lot noen av de fattige i folket, de som ingenting eide, bli igjen i Juda land, og på den dagen ga han dem vingårder og åkrer.
Og Nebukadnesar, Babels konge, ga Nebusaradan, høvdingen over livvakten, befaling om Jeremia og sa:
Ta ham og hold øye med ham, og gjør ham ikke noe ondt, men gjør med ham slik som han sier til deg.
Da sendte Nebusaradan, høvdingen over livvakten, og Nebusjasban, Rab-Saris, og Nergal-Sareser, Rab-Mag, og alle stormennene til kongen av Babel, bud.
De sendte bud og hentet Jeremia fra vaktgården, og de overga ham til Gedalja, sønn av Ahikam, sønn av Sjafan, for at han skulle føre ham hjem; og han ble boende blant folket.
Men til Jeremia var Herrens ord kommet mens han satt innesperret i vaktgården, og det lød:
Gå og si til kusjitten Ebed-Melek: Så sier Herren, hærskarenes Gud, Israels Gud: Se, jeg lar mine ord komme over denne byen til det onde og ikke til det gode, og de skal skje for dine øyne på den dagen.
Men jeg vil redde deg på den dagen, sier Herren, og du skal ikke bli overgitt i hendene på de mennene som du frykter for.
For jeg vil sannelig berge deg, og du skal ikke falle for sverdet; du skal få ditt liv som krigsbytte, fordi du har stolt på meg, sier Herren.