Og presten Pasjhur, Immers sønn, som var øverste tilsynsmann i Herrens hus, hørte Jeremia profetere disse ordene.
Da slo Pasjhur profeten Jeremia og satte ham i gapestokken i den øvre Benjamin-porten i Herrens hus.
Dagen etter skjedde det at Pasjhur førte Jeremia ut av gapestokken. Da sa Jeremia til ham: «Herren har ikke kalt ditt navn Pasjhur, men Magor-Missabib.»
For så sier Herren: Se, jeg gjør deg til en redsel for deg selv og for alle dine venner. De skal falle for sine fienders sverd, og dine øyne skal se det. Og hele Juda vil jeg gi i Babels konges hånd, og han skal føre dem bort til Babel og slå dem med sverd.
Og jeg vil gi all rikdommen i denne byen, alt dens arbeid og alle dens kostbarheter; og alle skattene til Judas konger vil jeg gi i deres fienders hånd. De skal plyndre dem, ta dem og føre dem til Babel.
Og du, Pasjhur, og alle som bor i ditt hus, skal gå i fangenskap. Og til Babel skal du komme, og der skal du dø, og der skal du bli begravet, du og alle dine venner som du har profetert løgn for.
Du overtalte meg, Herre, og jeg lot meg overtale; du ble meg for sterk og vant over meg. Jeg er blitt til latter dagen lang, alle håner meg.
For hver gang jeg taler, må jeg skrike; om vold og ødeleggelse må jeg rope. For Herrens ord er blitt til hån og spott for meg hele dagen.
Jeg sa: «Jeg vil ikke nevne ham og ikke lenger tale i hans navn.» Da ble det i mitt hjerte som en brennende ild, innestengt i mine bein. Jeg slet meg ut med å holde det inne, men jeg maktet det ikke.
For jeg har hørt mange som baktaler meg – redsel på alle kanter! «Angi ham! La oss angi ham!» Alle som jeg levde i fred med, de som vokter på mitt feiltrinn, sier: «Kanskje lar han seg lokke, så vi kan få overhånd over ham og ta vår hevn på ham.»
Men Herren er med meg som en fryktinngytende kriger. Derfor skal mine forfølgere snuble og ikke få overhånd. De skal bli storlig til skamme, for de hadde ikke fremgang – en evig vanære som aldri skal glemmes.
Men hærskarenes Herre, du som prøver den rettferdige og ser nyrer og hjerte, la meg se din hevn over dem, for til deg har jeg åpenbart min sak.
Syng for Herren, lovpris Herren! For han har reddet den fattiges liv fra ugjerningsmenns hånd.
Forbannet være den dagen jeg ble født! Den dagen min mor fødte meg, la den ikke være velsignet!
Forbannet være den mannen som brakte min far det glade budskapet: «Det er født deg en sønn, en gutt!» og som gledet ham storlig.
La den mannen bli som de byene Herren omstyrtet uten å angre; la ham høre skrik om morgenen og krigsrop ved middagstid.
Fordi han ikke drepte meg i mors liv, så min mor ble min grav og hennes morsliv evig svangert!
Hvorfor kom jeg da ut av mors liv for å se møye og sorg, så mine dager ender i skam?