Mine brødre, la ikke mange av dere bli lærere, for dere vet at vi skal få en desto strengere dom.
For vi snubler alle i mange ting. Den som ikke snubler i tale, er en fullkommen mann, i stand til å tøyle også hele legemet.
Se, vi legger bissel i munnen på hestene for at de skal lyde oss, og slik styrer vi hele deres legeme.
Se, også skipene, enda de er så store og drives av harde vinder, styres de av et ytterst lite ror dit styrmannens vilje vil.
Slik er også tungen et lite lem, og den taler store ord. Se, en liten ild, hvor stor en skog den setter i brann!
Og tungen er en ild, en verden av urettferdighet. Slik er tungen satt blant lemmene våre; den besmitter hele kroppen, setter livets hjul i brann og blir selv satt i brann av helvete.
For all natur, både hos villdyr og fugler, både hos krypdyr og sjødyr, temmes og er blitt temmet av den menneskelige natur.
Men tungen kan intet menneske temme, et ustyrlig onde, full av dødbringende gift.
Med den velsigner vi Gud og Far, og med den forbanner vi menneskene, som er blitt til etter Guds likhet.
Fra samme munn går det ut velsignelse og forbannelse. Mine brødre, slik bør det ikke være.
Mon en kilde fra den samme åpningen gir både søtt og bittert vann?
Kan vel et fikentre, mine brødre, bære oliven, eller en vinstokk fiken? Slik kan heller ingen kilde gi både salt og søtt vann.
Hvem er vis og forstandig blant dere? La ham ved god livsførsel vise sine gjerninger i visdoms saktmodighet.
Men hvis dere har bitter misunnelse og stridssyke i hjertet, så skryt ikke og lyv ikke mot sannheten.
Denne visdommen kommer ikke ovenfra, men er jordisk, sjelelig, demonisk.
For hvor det er misunnelse og selvhevdelse, der er det uorden og enhver ond gjerning.
Men visdommen ovenfra er først og fremst ren, dernest fredsommelig, mild, føyelig, full av barmhjertighet og gode frukter, upartisk og uten hykleri.
Men rettferdighetens frukt sås i fred for dem som skaper fred.