I det andre året til kong Dareios, i den sjette måneden, på den første dagen i måneden, kom Herrens ord ved profeten Haggai til Serubabel, sønn av Sjealtiel, stattholder over Juda, og til Josva, sønn av Jehosadak, ypperstepresten, og sa:
Så sier hærskarenes Herre: Dette folket sier: Tiden er ikke inne, tiden for at Herrens hus skal bygges.
Da kom Herrens ord ved profeten Haggai:
Er det tid for dere selv å bo i deres bordkledde hus, mens dette huset ligger i ruiner?
Og nå, så sier hærskarenes Herre: Gi akt på deres veier!
Dere sår mye, men bringer lite i hus; dere spiser, men blir ikke mette; dere drikker, men blir ikke utørste; dere kler dere, men ingen blir varm; og den som tjener lønn, tjener til en hullet pung.
Så sier hærskarenes Herre: Tenk over deres veier!
Gå opp på fjellet, hent tømmer og bygg huset, så vil jeg finne behag i det og bli herliggjort, sier Herren.
Dere så etter mye, og se, det ble til lite; og når dere brakte det i hus, blåste jeg det bort. Hvorfor? sier hærskarenes Herre. Fordi mitt hus ligger øde, mens dere løper, hver til sitt eget hus.
Derfor har himmelen over dere holdt duggen tilbake, og jorden har holdt sin grøde tilbake.
Og jeg kalte fram tørke over landet og over fjellene, over kornet, over mosten og over oljen, over alt det jorden frembringer, over folk og over fe, og over alt hendenes arbeid.
Da hørte Serubabel, Sjealtiels sønn, og ypperstepresten Josva, Jehosadaks sønn, og hele resten av folket på Herren deres Guds røst og på profeten Haggais ord, slik som Herren deres Gud hadde sendt ham; og folket fryktet for Herren.
Da sa Haggai, Herrens sendebud, i Herrens ærend til folket: «Jeg er med dere, lyder det fra Herren.»
Og Herren vakte ånden hos Serubabel, Sjealtiels sønn, stattholderen over Juda, og ånden hos Josva, Jehosadaks sønn, ypperstepresten, og ånden hos hele resten av folket, så de kom og arbeidet på huset til hærskarenes Herre, deres Gud.
På den tjuefjerde dagen i den sjette måneden, i kong Dareios' andre år.