En bønn av profeten Habakkuk; etter Sjigjonot.
Herre, jeg har hørt budskapet om deg, jeg frykter. Herre, ditt verk – vekk det til live midt i årene, gjør det kjent midt i årene! I din vrede, husk på barmhjertighet.
Gud kommer fra Teman, Den Hellige fra Paran-fjellet. Sela. Hans prakt dekker himmelen, og jorden er full av hans pris.
Hans glans er som lyset; fra hans hånd går det stråler, og der er hans makt skjult.
Pest går foran ham, og sott følger i hans fotspor.
Han stod og rystet jorden, han så og fikk folkeslagene til å skjelve. De evige fjell ble knust, de eldgamle haugene bøyde seg. Hans veier er fra evighet.
Jeg så Kusjans telt i nød; teltdukene i Midjans land skjelver.
Er det mot elver Herren brenner av vrede? Eller er din harme rettet mot elvene, eller din vrede mot havet, siden du rir på dine hester, på dine vogner til frelse?
Bar og naken er din bue, eder til stammene, ditt ord! Sela. Med elver kløver du jorden.
Fjellene ser deg og skjelver, en vannflom skyller forbi; dypet lar sin røst høre, høyt løfter det sine hender.
Sol og måne sto stille i sin bolig; ved lyset fra dine piler gikk de, ved glansen fra ditt lynende spyd.
I harme skrider du over jorden, i vrede trår du folkene ned.
Du drar ut til frelse for ditt folk, til frelse for din salvede. Du knuser hodet på den ugudeliges hus, du blotter grunnvollen helt til halsen. Sela.
Du gjennomborer med hans egne spyd hodet på hans krigere; de stormer fram for å spre meg, deres jubel er som å ete en fattig i det skjulte.
Du tråkket gjennom havet med dine hester, de mange vannenes brus.
Jeg hørte det, og mitt indre skalv; ved lyden dirret mine lepper. Råttenhet trenger inn i mine bein, og jeg skjelver der jeg står. Rolig må jeg vente på trengselens dag, når han drar opp mot folket som angriper oss.
For fikentreet blomstrer ikke, og det er ingen grøde på vintrærne; oljetreets avling slår feil, og markene gir ingen føde. Sauene er utryddet fra kveen, og det finnes ikke storfe i fjøsene.
Men jeg vil fryde meg i Herren, jeg vil juble i min frelses Gud.
Herren Gud er min styrke. Han gjør mine føtter som hindenes, og på mine høyder lar han meg skride fram. Til sangmesteren, med mitt strengespill.