Det var en mann fra Benjamin som het Kisj, sønn av Abiel, sønn av Seror, sønn av Bekorat, sønn av Afiah, sønn av en benjaminitt. Han var en mektig mann.
Han hadde en sønn som het Saul, en ung og vakker mann. Det fantes ingen mann blant Israels barn som var vakrere enn ham. Fra skulderen og oppover var han høyere enn alt folket.
Eselhoppene til Kisj, Sauls far, ble borte. Da sa Kisj til sin sønn Saul: «Ta med deg en av tjenerne, stå opp, gå og let etter eselhoppene!»
Han dro gjennom Efraim-fjellene og gjennom Sjalisja-landet, men de fant dem ikke. Så dro de gjennom Sjaalim-landet, men der var de ikke. Deretter dro han gjennom Benjamins land, men de fant dem ikke.
Da de kom til landet Suf, sa Saul til tjenestegutten som var med ham: «Kom, la oss vende hjem, så ikke min far slutter å tenke på eselhoppene og blir urolig for oss.»
Men han sa til ham: «Se, i denne byen er det en Guds mann, og mannen er høyt aktet. Alt han sier, skjer sannelig. La oss nå gå dit; kanskje han kan fortelle oss om veien vi er ute på.»
Da sa Saul til svennen sin: «Se, om vi går, hva skal vi bringe til mannen? For brødet er sluppet opp i skreppene våre, og vi har ingen gave å bringe til Gudsmannen. Hva har vi med oss?»
Tjeneren tok igjen til orde og svarte Saul: «Se, jeg har en kvart sjekel sølv i hånden. Den vil jeg gi til gudsmannen, så han kan fortelle oss veien vår.»
Før i tiden i Israel sa man slik når man gikk for å søke Gud: «Kom, la oss gå til seeren!» For den som i dag kalles profet, kaltes før i tiden seer.
Saul sa til tjeneren sin: «Ditt ord er godt. Kom, la oss gå!» Og de gikk til byen der gudsmannen var.
Da de gikk oppstigningen til byen, møtte de noen unge jenter som kom ut for å hente vann, og de sa til dem: «Er seeren her?»
De svarte dem og sa: «Ja, se, han er rett foran deg. Skynd deg nå! For i dag er han kommet til byen, for i dag har folket et slaktoffer på offerhaugen.»
Når dere kommer inn i byen, finner dere ham før han går opp på offerhøyden for å spise. For folket spiser ikke før han kommer, for det er han som velsigner offeret; først etterpå spiser de innbudte. Gå nå opp, for akkurat nå finner dere ham.
Så gikk de opp til byen. Idet de kom inn midt i byen, se, da kom Samuel ut imot dem for å gå opp til offerhaugen.
Men én dag før Saul kom, hadde Herren åpenbart for Samuels øre og sagt:
I morgen på denne tiden sender jeg en mann fra Benjamins land til deg. Ham skal du salve til fyrste over mitt folk Israel, og han skal frelse mitt folk fra filisternes hånd. For jeg har sett til mitt folk, for deres rop er kommet til meg.
Da Samuel så Saul, svarte Herren ham: «Se, det er mannen jeg sa til deg om. Han skal styre mitt folk.»
Da gikk Saul fram til Samuel midt i porten og sa: «Jeg ber deg, si meg: Hvor er seerens hus?»
Samuel svarte Saul og sa: «Jeg er seeren. Gå opp foran meg til offerhaugen. Dere skal spise med meg i dag. I morgen tidlig skal jeg sende deg av sted, og alt som er i ditt hjerte, skal jeg fortelle deg.»
Og eselhoppene som ble borte for deg for tre dager siden, skal du ikke uroe deg for, for de er funnet. Og hvem tilhører alt det dyrebare i Israel? Er det ikke deg og hele din fars hus?
Saul svarte og sa: «Er jeg ikke en benjaminitt, fra den minste av Israels stammer? Og er ikke min slekt den ringeste av alle slektene i Benjamins stamme? Hvorfor taler du da slik til meg?»
Så tok Samuel Saul og tjenestegutten hans og førte dem inn i festsalen. Han ga dem plass øverst blant de innbudne; de var omkring tretti menn.
Og Samuel sa til kokken: «Gi hit porsjonen jeg ga deg, den jeg sa du skulle legge til side hos deg.»
Da bar kokken fram låret og det som var på det, og satte det foran Saul. Og Samuel sa: «Se, det som er igjen! Sett det foran deg og spis! For det er holdt av til deg til den fastsatte tiden, da jeg sa: Jeg har innbudt folket.» Så spiste Saul sammen med Samuel den dagen.
Så gikk de ned fra haugen til byen, og han talte med Saul på taket.
De sto tidlig opp, og da daggryet brøt fram, ropte Samuel til Saul oppe på taket: «Stå opp, så jeg kan sende deg av sted!» Da sto Saul opp, og de gikk ut, begge to, han og Samuel.
Da de gikk ned mot utkanten av byen, sa Samuel til Saul: «Si til gutten at han skal gå foran oss» – og han gikk – «men bli du stående her nå, så skal jeg la deg høre Guds ord.»