Samuel døde, og hele Israel samlet seg og holdt klage over ham. De begravde ham i hans hjem i Rama. Da brøt David opp og dro ned til ørkenen Paran.
I Maon var det en mann som hadde sitt virke i Karmel. Denne mannen var overmåte rik; han eide tre tusen sauer og tusen geiter. Han holdt nettopp på å klippe sauene sine i Karmel.
Mannens navn var Nabal, og hans kone het Abigajil. Kvinnen var forstandig og vakker av skikkelse, men mannen var hard og ond i sine gjerninger. Han var av Kalebs ætt.
I ørkenen hørte David at Nabal klippet sauene sine.
Da sendte David ti unge menn, og David sa til de unge mennene: «Dra opp til Karmel, gå til Nabal og spør ham i mitt navn om det står vel til.»
Og slik skal dere si: Lev vel! Fred være med deg, og fred med ditt hus, og fred med alt som er ditt.
Nå har jeg hørt at du har saueklipping. Dine gjetere har nå vært sammen med oss; vi har ikke krenket dem, og ingenting har gått tapt for dem i all den tid de har vært i Karmel.
Spør dine unge menn, så vil de fortelle deg det. La de unge mennene finne nåde i dine øyne, for vi er kommet på en gledesdag. Gi nå dine tjenere og din sønn David det du har for hånden.
Da Davids unge menn kom, talte de til Nabal med alle disse ordene i Davids navn; så stod de og ventet.
Men Nabal svarte Davids tjenere og sa: «Hvem er David, og hvem er Isais sønn? Nå om dagen er det mange tjenere som rømmer fra sine herrer.»
Skulle jeg ta mitt brød og mitt vann og mitt slakt, som jeg har slaktet til mine saueklippere, og gi det til menn som jeg ikke vet hvor de er fra?
Da vendte Davids unge menn om og gikk sin vei; de vendte tilbake, kom og fortalte ham alle disse ordene.
Da sa David til mennene sine: «Spenn sverdet om dere, hver mann!» Og hver mann spente sverdet om seg; også David spente sverdet om seg. Så dro de opp etter David, omkring fire hundre mann, mens to hundre ble igjen ved utstyret.
Men en av tjenesteguttene fortalte det til Abigajil, Nabals kone, og sa: «Se, David sendte budbærere fra ørkenen for å hilse på vår herre, men han fór ut mot dem.»
Mennene har vært svært gode mot oss. Vi ble ikke krenket, og vi manglet ingenting i all den tid vi ferdedes sammen med dem mens vi var ute på marken.
De var en mur omkring oss både natt og dag, i all den tid vi var sammen med dem og gjette småfeet.
Så vit nå og se hva du skal gjøre, for ulykken er besluttet mot vår herre og mot hele hans hus. Han er en slik usling at ingen kan tale til ham.
Da skyndte Abigajil seg og tok to hundre brød, to skinnsekker med vin, fem tilberedte sauer, fem sea ristet korn, hundre rosinkaker og to hundre fikenkaker og la det på eslene.
Og hun sa til tjenerne sine: «Dra i forveien for meg! Se, jeg kommer etter dere.» Men til sin mann Nabal fortalte hun ingenting.
Og mens hun red på eselet og kom ned i skjul av fjellet, se, da kom David og mennene hans ned imot henne, og hun møtte dem.
Men David hadde sagt: «Sannelig forgjeves har jeg vernet om alt det denne mannen eide i ørkenen, slik at ingenting av alt som tilhørte ham, ble savnet. Han har gjengjeldt meg ondt for godt.»
Måtte Gud gjøre slik mot Davids fiender, og enda mer, om jeg lar en eneste mann av alt som hører ham til, være igjen til morgenen.
Da Abigajil fikk se David, skyndte hun seg og steg ned av eselet. Hun falt på sitt ansikt for David og bøyde seg mot jorden.
Hun falt ned for føttene hans og sa: «La skylden være på meg, min herre! La din slavekvinne få tale i dine ører, og hør på din slavekvinnes ord.»
La ikke min herre bry seg om denne usle mannen, Nabal, for som hans navn er, slik er han. Nabal heter han, og dårskap er med ham. Men jeg, din slavekvinne, så ikke min herres unge menn, som du sendte.
Og nå, min herre, så sant Herren lever og så sant din sjel lever, siden Herren har hindret deg fra å komme i blodskyld og fra å frelse deg selv med din egen hånd: Og nå, måtte dine fiender og de som søker ondt mot min herre, bli som Nabal.
Og nå, denne gaven som din slavekvinne har brakt til min herre, la den bli gitt til de unge mennene som følger i min herres fotspor.
Tilgi, jeg ber deg, din tjenestekvinnes overtredelse! For Herren vil sannelig bygge min herre et hus som står fast, for min herre kjemper Herrens kriger, og det skal ikke finnes noe ondt hos deg i alle dine dager.
Om noen reiser seg for å forfølge deg og søke ditt liv, da skal min herres liv være bundet i de levendes knippe hos Herren din Gud; men dine fienders liv skal han slynge bort, midt ut av slyngeskålen.
Når så Herren gjør for min herre alt det gode han har talt om deg, og setter deg til fyrste over Israel,
da skal ikke dette bli deg til anstøt eller til samvittighetsnag for min herres hjerte, at min herre har utøst blod uten grunn og tatt seg selv til rette. Og når Herren gjør vel mot min herre, så husk på din slavekvinne.
Da sa David til Abigajil: «Lovet være Herren, Israels Gud, som i dag har sendt deg i møte med meg!»
Og velsignet være din klokskap, og velsignet være du, som denne dagen har hindret meg fra å pådra meg blodskyld og fra å ta meg selv til rette!
Men sannelig, så sant Herren, Israels Gud, lever, han som har hindret meg fra å gjøre deg ondt: For hadde du ikke skyndet deg og kommet meg i møte, ville det sannelig ikke ha vært en eneste mann igjen hos Nabal før morgenlyset bryter fram.
Så tok David imot fra hennes hånd det hun hadde brakt ham, og han sa til henne: «Dra opp i fred til ditt hus! Se, jeg har hørt på din røst og vist deg velvilje.»
Da Abigajil kom til Nabal, se, han hadde et gjestebud i sitt hus, som en konges gjestebud. Nabals hjerte var lystig, og han var svært beruset. Hun fortalte ham ikke et ord, hverken smått eller stort, før morgenlyset rant.
Men om morgenen, da vinen var gått ut av Nabal, fortalte hans kone ham disse tingene. Da døde hjertet i hans indre, og han ble som en stein.
Og omkring ti dager etter slo Herren Nabal, så han døde.
Da David fikk høre at Nabal var død, sa han: «Lovet være Herren, som har ført saken om min vanære mot Nabal og holdt sin tjener tilbake fra å gjøre ondt! Og Nabals ondskap har Herren vendt tilbake på hans eget hode.» Så sendte David bud for å tale med Abigajil om å ta henne til kone.
Davids tjenere kom til Abigajil i Karmel og talte til henne: «David har sendt oss til deg for å ta deg til kone.»
Da reiste hun seg, bøyde seg med ansiktet mot jorden og sa: «Se, her er din tjenerinne, en slavekvinne som skal vaske føttene til min herres tjenere.»
Abigajil skyndte seg og reiste seg. Hun satte seg på eselet, og hennes fem tjenestejenter fulgte henne. Så dro hun av sted etter Davids sendebud og ble hans kone.
David tok også Ahinoam fra Jisreel, og begge to ble hans koner.
Men Saul hadde gitt sin datter Mikal, Davids kone, til Palti, sønn av Lajisj, som var fra Gallim.