Etter disse hendelsene ble det sagt til Josef: «Se, din far er syk.» Da tok han med seg sine to sønner, Manasse og Efraim.
Det ble meldt til Jakob: «Se, din sønn Josef kommer til deg.» Da gjorde Israel seg sterk og satte seg opp i sengen.
Og Jakob sa til Josef: Gud, Den Allmektige, åpenbarte seg for meg i Luz i Kanaans land og velsignet meg.
Og han sa til meg: Se, jeg vil gjøre deg fruktbar og tallrik og gjøre deg til en forsamling av folkeslag, og jeg vil gi din ætt etter deg dette landet til evig eiendom.
Og nå, dine to sønner som ble født deg i Egypts land før jeg kom til deg i Egypt, de er mine. Efraim og Manasse skal være mine, likesom Ruben og Simeon.
Men de barna du får etter dem, skal være dine. De skal kalles etter sine brødres navn i deres arvelodd.
Da jeg kom fra Paddan, døde Rakel fra meg i Kanaans land på reisen, da det ennå var et stykke vei igjen til Efrat, og jeg begravde henne der på veien til Efrat, det er Betlehem.
Da Israel så Josefs sønner, sa han: «Hvem er disse?»
Josef sa til sin far: «Det er mine sønner, som Gud har gitt meg her.» Da sa han: «Ta dem hit til meg, så vil jeg velsigne dem.»
Men Israels øyne var sløve av alderdom, så han ikke kunne se. Da førte Josef dem bort til ham, og han kysset dem og omfavnet dem.
Og Israel sa til Josef: «Jeg hadde ikke tenkt å få se ansiktet ditt, og se, Gud har også vist meg ditt avkom.»
Så førte Josef dem bort fra knærne hans og bøyde seg med ansiktet mot jorden.
Så tok Josef dem begge, Efraim i sin høyre hånd til venstre for Israel, og Manasse i sin venstre hånd til høyre for Israel, og førte dem fram til ham.
Men Israel strakte ut sin høyre hånd og la den på Efraims hode, enda han var den yngste, og sin venstre hånd på Manasses hode. Med vilje la han hendene slik, for Manasse var den førstefødte.
Og han velsignet Josef og sa: «Den Gud for hvis åsyn mine fedre Abraham og Isak vandret, den Gud som har vært min hyrde fra jeg ble til og til denne dag,
engelen som har forløst meg fra alt ondt, velsigne guttene! Måtte de kalles ved mitt navn og ved navnet til mine fedre, Abraham og Isak, og måtte de formere seg til en stor mengde midt i landet.»
Da Josef så at faren la sin høyre hånd på Efraims hode, mislikte han det, og han grep farens hånd for å flytte den fra Efraims hode over på Manasses hode.
Og Josef sa til sin far: «Ikke slik, min far! For denne er den førstefødte; legg din høyre hånd på hodet hans!»
Men hans far vegret seg og sa: «Jeg vet det, min sønn, jeg vet det. Også han skal bli til et folk, og også han skal bli stor, men hans yngre bror skal bli større enn ham, og hans ætt skal bli en mengde folkeslag.»
Så velsignet han dem den dagen og sa: «Ved deg skal Israel velsigne og si: Gud gjøre deg som Efraim og som Manasse!» Og han satte Efraim foran Manasse.
Da sa Israel til Josef: Se, jeg dør, men Gud skal være med dere og føre dere tilbake til deres fedres land.
Og jeg gir deg én bergrygg fremfor dine brødre, den jeg tok fra amorittenes hånd med mitt sverd og min bue.