Så kom Josef og meldte det til Farao og sa: «Min far og mine brødre, deres småfe og storfe og alt de eier, er kommet fra Kanaans land, og se, de er i landet Gosen.»
Og av brødrene sine tok han ut fem menn og fremstilte dem for Farao.
Da sa Farao til brødrene hans: «Hva er deres levevei?» De sa til Farao: «Dine tjenere er gjetere, både vi og våre fedre.»
Og de sa til Farao: «Vi er kommet for å bo som fremmede i landet, for det finnes ikke beite for småfeet til dine tjenere, fordi hungersnøden er tung i Kanaans land. La nå dine tjenere få bo i landet Gosen.»
Da sa Farao til Josef: «Din far og dine brødre er kommet til deg.»
Egypts land ligger foran deg. Bosett din far og dine brødre i den beste delen av landet, la dem bo i Gosens land. Og dersom du vet at det er dyktige menn blant dem, så sett dem til oppsynsmenn over buskapen min.
Og Josef førte Jakob, sin far, inn og stilte ham fram for Farao, og Jakob velsignet Farao.
Og Farao sa til Jakob: «Hvor mange er dagene i dine leveår?»
Jakob sa til Farao: «Min utlendighets år er hundre og tretti år. Få og onde har mine leveår vært, og de har ikke nådd opp til mine fedres leveår i deres utlendighets dager.»
Og Jakob velsignet Farao og gikk ut fra Farao.
Og Josef lot sin far og sine brødre bosette seg og ga dem eiendom i landet Egypt, i den beste delen av landet, i landet Ramses, slik Farao hadde befalt.
Og Josef forsørget sin far og sine brødre og hele sin fars hus med brød etter barnas tall.
Og det fantes ikke brød i hele landet, for hungersnøden var overmåte hard, og Egypts land og Kanaans land vansmektet av hungersnøden.
Og Josef samlet alle pengene som fantes i Egypts land og i Kanaans land, for kornet som de kjøpte, og Josef brakte pengene til Faraos hus.
Da pengene tok slutt i Egypts land og i Kanaans land, kom alle egypterne til Josef og sa: «Gi oss brød! Hvorfor skal vi dø foran deg? For pengene er borte.»
Josef sa: «Kom med buskapen deres, så skal jeg gi dere brød for buskapen, hvis pengene har tatt slutt.»
Så brakte de buskapen sin til Josef, og Josef ga dem brød for hestene, for småfeet og storfeet og for eslene. Og han forsørget dem med brød det året for hele buskapen deres.
Da det året var omme, kom de til ham det andre året og sa til ham: «Vi vil ikke skjule for min herre at pengene har tatt slutt, og at buskapen har gått til min herre. Det er ingenting igjen for min herre uten kroppene våre og jorden vår.»
Hvorfor skal vi dø for dine øyne, både vi og jorden vår? Kjøp oss og jorden vår for brød, så skal vi og jorden vår være slaver for Farao. Gi oss såkorn, så vi kan leve og ikke dø, og jorden ikke legges øde.
Så kjøpte Josef all jorden i Egypt for Farao, for egypterne solgte hver sin åker fordi hungersnøden trykket dem hardt, og landet ble Faraos eiendom.
Og folket flyttet han til byene, fra den ene enden av Egypts land til den andre.
Bare prestenes jord kjøpte han ikke, for prestene hadde en fast tildeling fra Farao, og de levde av den tildelingen som Farao hadde gitt dem. Derfor solgte de ikke jorden sin.
Da sa Josef til folket: «Se, i dag har jeg kjøpt dere og jorden deres til Farao. Her er såkorn til dere, og dere skal så jorden.»
Og av avlingen skal dere gi en femtedel til Farao, og de fire delene skal være deres til såkorn på marken og til mat for dere og dem som er i husene deres, og til mat for barna deres.
Da sa de: «Du har holdt oss i live; la oss finne nåde for min herres øyne, så skal vi være slaver for Farao.»
Så fastsatte Josef dette som en lov for jorden i Egypt, som gjelder den dag i dag, at Farao skal ha en femtedel. Bare prestenes jord alene ble ikke Faraos.
Israel bosatte seg i Egypts land, i landet Gosen. De fikk seg eiendom der, var fruktbare og ble svært tallrike.
Og Jakob levde i Egypts land i sytten år, og Jakobs dager, hans leveår, ble hundre og førtisju år.
Da tiden nærmet seg da Israel skulle dø, kalte han sin sønn Josef til seg og sa til ham: «Om jeg har funnet nåde for dine øyne, så legg din hånd under min lend og vis meg godhet og trofasthet: Begrav meg ikke i Egypt!
Når jeg legger meg til hvile hos mine fedre, skal du føre meg ut av Egypt og begrave meg i deres grav.» Han sa: «Jeg skal gjøre etter ditt ord.»
Da sa han: «Sverg for meg!» Og han sverget for ham. Så bøyde Israel seg ned over sengens hodegjerde.