Josef ble ført ned til Egypt, og Potifar, en hoffmann hos Farao, høvding over livvakten, en egyptisk mann, kjøpte ham av ismaelittene som hadde ført ham ned dit.
Herren var med Josef, og han ble en mann som alt lyktes for. Han var i huset til sin herre, egypteren.
Og hans herre så at Herren var med ham, og at Herren lot alt han gjorde lykkes i hans hånd.
Josef fant nåde for hans øyne og tjente ham. Han satte ham over sitt hus, og alt han eide, ga han i hans hånd.
Og fra den tid han satte ham over sitt hus og over alt han eide, velsignet Herren egypterens hus for Josefs skyld, og Herrens velsignelse var over alt han eide, både i huset og på marken.
Han overlot alt han eide i Josefs hånd, og han brydde seg ikke om noe annet enn maten han spiste. Josef var vakker av skikkelse og vakker å se til.
Og det skjedde etter disse hendelsene at hans herres kone kastet sine øyne på Josef og sa: «Ligg med meg!»
Men han nektet og sa til sin herres kone: «Se, min herre bryr seg ikke om hva som er i huset, og alt han eier, har han lagt i min hånd.»
Han er ikke større i dette huset enn jeg, og han har ikke holdt noe tilbake fra meg unntatt deg, for du er hans kone. Hvordan skulle jeg da gjøre denne store ondskapen og synde mot Gud?
Da hun dag etter dag snakket til Josef, hørte han ikke på henne; han ville ikke ligge hos henne eller være sammen med henne.
Så skjedde det en dag at han kom inn i huset for å gjøre arbeidet sitt, og ingen av husets folk var der inne.
Da grep hun ham i kappen og sa: «Ligg med meg!» Men han lot kappen bli igjen i hånden hennes, flyktet og gikk ut.
Da hun så at han hadde etterlatt kappen sin i hånden hennes og flyktet ut,
da ropte hun på husfolket sitt og sa til dem: «Se, han har ført en hebraisk mann til oss for å drive spott med oss! Han kom inn til meg for å ligge med meg, men jeg ropte med høy røst.»
Og da han hørte at jeg hevet min røst og ropte, lot han kappen sin bli igjen hos meg, flyktet og gikk ut.
Så lot hun kappen hans bli liggende hos seg til herren hans kom hjem.
Da talte hun til ham med disse ordene og sa: «Den hebraiske slaven som du har ført til oss, kom inn til meg for å drive spott med meg.»
Men da jeg hevet røsten og ropte, lot han kappen sin bli igjen hos meg og flyktet ut.
Da hans herre hørte sin kones ord, som hun talte til ham og sa: «Slik har din tjener gjort mot meg», flammet hans vrede opp.
Da tok Josefs herre ham og satte ham i fengselet, på det stedet der kongens fanger satt fengslet, og han ble der i fengselet.
Men Herren var med Josef og viste ham miskunn, og ga ham velvilje hos fengselsbestyreren.
Og fengselsbestyreren overga i Josefs hånd alle fangene som var i fengselet, og alt som ble gjort der, var det han som gjorde.
Fengselsbestyreren så ikke etter noe av det som var i hans hånd, fordi Herren var med ham, og alt han gjorde, lot Herren lykkes.