Så sa kong David til hele forsamlingen: Salomo, min sønn, den eneste som Gud har utvalgt, er ung og vek, og arbeidet er stort; for borgen er ikke for et menneske, men for Herren Gud.
Av all min kraft har jeg beredt for min Guds hus: gullet til det som skal være av gull, sølvet til det som skal være av sølv, bronsen til det som skal være av bronse, jernet til det som skal være av jern, og treet til det som skal være av tre; onykssteiner og innfatningssteiner, svarte glanssteiner og brokete steiner, alle slags edelsteiner og marmorstein i mengde.
Og dessuten, fordi jeg har min Guds hus kjært, gir jeg min egen skatt av gull og sølv til min Guds hus, ut over alt det jeg har gjort i stand til det hellige huset,
tre tusen talenter gull, gull fra Ofir, og sju tusen talenter lutret sølv til å kle veggene i husene med.
Gull til det som skal være av gull, og sølv til det som skal være av sølv, og til alt arbeid ved håndverkeres hånd. Hvem er så villig til å fylle sin hånd i dag for Herren?
Da ga overhodene for fedrenehusene, lederne for Israels stammer, førerne over tusenene og hundrene, og lederne for kongens arbeid villig sine gaver.
Og de ga til arbeidet på Guds hus fem tusen talenter gull og ti tusen dariker, ti tusen talenter sølv, atten tusen talenter bronse og hundre tusen talenter jern.
Og de som hadde edelstener hos seg, ga dem til skattkammeret i Herrens hus, under gersjonitten Jehiels tilsyn.
Og folket gledet seg over at de ga så villig, for med et helt hjerte ga de frivillig til Herren; også kong David gledet seg med stor glede.
Og David velsignet Herren for øynene på hele forsamlingen, og David sa: Velsignet er du, Herre, vår far Israels Gud, fra evighet og til evighet!
Deg, Herre, tilhører storheten og makten, æren, seieren og majesteten, for alt i himmelen og på jorden er ditt. Ditt, Herre, er riket, og du er opphøyd som hode over alt.
Rikdom og ære kommer fra deg, og du hersker over alt. I din hånd er kraft og velde, og i din hånd står det å gjøre alt stort og sterkt.
Og nå, vår Gud, takker vi deg og lovpriser ditt herlige navn.
For hvem er jeg, og hvem er mitt folk, at vi skulle ha kraft til å gi så villig som dette? For fra deg kommer alt, og av din hånd har vi gitt deg.
For vi er fremmede for ditt ansikt og gjester som alle våre fedre; som en skygge er våre dager på jorden, og det finnes ikke håp.
Herre, vår Gud, all denne rikdommen som vi har beredt for å bygge deg et hus for ditt hellige navn, fra din hånd kommer den, og alt er ditt.
Jeg vet, min Gud, at du prøver hjerter og har behag i oppriktighet. I mitt hjertes oppriktighet har jeg villig gitt alt dette, og nå har jeg med glede sett ditt folk, som er her, gi villig til deg.
Herre, Abrahams, Isaks og Israels, våre fedres Gud, bevar for evig dette sinnelaget i ditt folks hjertetanker, og rett deres hjerte mot deg.
Og gi min sønn Salomo et helt hjerte til å holde dine bud, dine vitnesbyrd og dine lover, til å utføre alt og til å bygge borgen som jeg har forberedt.
Så sa David til hele forsamlingen: «Velsign nå Herren deres Gud!» Og hele forsamlingen velsignet Herren, sine fedres Gud, og de bøyde seg og kastet seg ned for Herren og for kongen.
De ofret slaktoffer til Herren, og dagen etter bar de fram brennoffer til Herren: tusen okser, tusen værer og tusen lam med tilhørende drikkofre, og slaktoffer i mengde for hele Israel.
Og de spiste og drakk for Herrens åsyn den dagen med stor glede. For annen gang gjorde de Salomo, Davids sønn, til konge, og de salvet ham til fyrste for Herren, og Sadok til prest.
Og Salomo satt på Herrens trone som konge i sin far Davids sted; han hadde fremgang, og hele Israel adlød ham.
Og alle høvdingene og heltene, og også alle kong Davids sønner, ga sin hånd under kong Salomo.
Og Herren gjorde Salomo overmåte stor for hele Israels øyne, og han ga ham en kongelig prakt som ingen konge før ham over Israel hadde hatt.
David, Isais sønn, regjerte over hele Israel.
Den tiden han regjerte over Israel, var førti år. I Hebron regjerte han sju år, og i Jerusalem regjerte han trettitre år.
Han døde i en god alder, mett av dager, rikdom og ære, og hans sønn Salomo ble konge i hans sted.
Og kong Davids gjerninger, både de første og de siste, se, de er skrevet i seeren Samuels krønike, i profeten Natans krønike og i seeren Gads krønike,
med hele hans regjering og hans storverk, og de tider som gikk over ham og over Israel og over alle landenes kongeriker.