Da David hadde bosatt seg i sitt hus, sa David til profeten Natan: «Se, jeg bor i et hus av sedertre, mens Herrens paktsark står under telttepper.»
Da sa Natan til David: «Gjør alt som er i ditt hjerte, for Gud er med deg.»
Men den natten kom Guds ord til Natan, og det lød:
Gå og si til min tjener David: Så sier Herren: Ikke skal du bygge meg huset jeg skal bo i.
For jeg har ikke bodd i noe hus fra den dagen jeg førte Israel opp og helt til denne dag, men jeg har vandret fra telt til telt og fra bolig til bolig.
Overalt hvor jeg har vandret omkring i hele Israel, har jeg vel noen gang talt et ord til noen av Israels dommere, som jeg bød å gjete mitt folk, og sagt: «Hvorfor har dere ikke bygd meg et hus av sedertre?»
Og nå skal du si dette til min tjener David: Så sier hærskarenes Herre: Jeg tok deg fra beitemarken, fra å gå bak sauene, til å være fyrste over mitt folk Israel.
Jeg var med deg overalt hvor du gikk, og jeg utryddet alle dine fiender foran deg. Jeg vil gi deg et navn som navnet til de store på jorden.
Jeg vil gi mitt folk Israel et sted og plante det, så det kan bo på sitt eget sted og ikke lenger bli uroet. Urettferdige mennesker skal ikke lenger herje det som før.
Helt fra de dager da jeg satte dommere over mitt folk Israel, har jeg ydmyket alle dine fiender. Og jeg kunngjør deg at Herren skal bygge deg et hus.
Det skal skje når dine dager er fullendt og du går til dine fedre, at jeg vil reise opp din ætt etter deg, en av dine sønner, og jeg vil grunnfeste hans kongedømme.
Han skal bygge meg et hus, og jeg vil grunnfeste hans trone til evig tid.
Jeg vil være ham en far, og han skal være meg en sønn. Min miskunn vil jeg ikke ta fra ham, slik jeg tok den fra ham som var før deg.
Jeg vil innsette ham i mitt hus og i mitt rike til evig tid, og hans trone skal være grunnfestet til evig tid.
I samsvar med alle disse ordene og hele dette synet, slik talte Natan til David.
Da gikk kong David inn og satte seg ned for Herrens åsyn og sa: «Hvem er jeg, Herre Gud, og hva er mitt hus, at du har ført meg helt hit?»
Og dette var for lite i dine øyne, Gud. Du har talt om din tjeners hus langt fram i tiden, og du har sett på meg som en mann av høy stand, Herre Gud.
Hva mer kan David si til deg om den æren du har vist din tjener? Du kjenner jo din tjener.
Herre, for din tjeners skyld og etter ditt hjerte har du gjort all denne storhet for å gjøre kjent alle de store gjerninger.
Herre, det er ingen som du, og det er ingen Gud foruten deg, etter alt det vi har hørt med våre ører.
Og hvem er som ditt folk Israel, det eneste folket på jorden som Gud gikk for å fri ut til å være sitt eget folk, for å vinne deg et navn ved store og fryktinngytende gjerninger, ved å drive ut folkeslag foran ditt folk, som du fridde ut fra Egypt?
Og du gjorde ditt folk Israel til ditt eget folk til evig tid, og du, Herren, er blitt deres Gud.
Og nå, Herre, la det ordet du har talt om din tjener og om hans hus, stå fast til evig tid, og gjør som du har sagt.
La ditt navn stå fast og bli stort til evig tid, så man sier: Hærskarenes Herre, Israels Gud, er Gud for Israel. Og din tjener Davids hus skal stå støtt for ditt ansikt.
For du, min Gud, har åpenbart for din tjener at du vil bygge ham et hus. Derfor har din tjener funnet frimodighet til å be for ditt åsyn.
Og nå, Herre, du er Gud, og du har lovet din tjener dette gode.
Og nå har det behaget deg å velsigne din tjeners hus, så det kan stå for ditt åsyn til evig tid. For du, Herren, har velsignet det, og det er velsignet til evig tid.