De holdt seg i ro i tre år; det var ingen krig mellom Aram og Israel.
Men det skjedde i det tredje året at Josjafat, kongen av Juda, dro ned til Israels konge.
Da sa Israels konge til sine tjenere: «Vet dere ikke at Ramot i Gilead hører oss til? Og likevel sitter vi stille uten å ta den fra hånden til kongen av Aram!»
Og han sa til Josjafat: «Vil du dra med meg i krig mot Ramot i Gilead?» Josjafat svarte Israels konge: «Jeg er som du, mitt folk som ditt folk, mine hester som dine hester.»
Og Josjafat sa til Israels konge: «Søk nå i dag Herrens ord!»
Da samlet Israels konge profetene, omkring fire hundre mann, og sa til dem: «Skal jeg dra i krig mot Ramot i Gilead, eller skal jeg la det være?» De svarte: «Dra opp, og Herren vil gi det i kongens hånd.»
Men Josjafat sa: «Finnes det ikke ennå en Herrens profet her, så vi kan søke råd hos ham?»
Israels konge sa til Josjafat: «Det er ennå én mann som vi kan søke Herren gjennom, men jeg hater ham, for han profeterer ikke noe godt om meg, bare ondt. Det er Mika, Jimlas sønn.» Da sa Josjafat: «Kongen må ikke tale slik!»
Da kalte Israels konge på en hoffmann og sa: «Skynd deg og hent Mika, Jimlas sønn!»
Israels konge og Josjafat, Judas konge, satt hver på sin trone, kledd i skrud, på en treskeplass ved inngangen til Samarias port, og alle profetene profeterte foran dem.
Og Sidkia, sønn av Kenaana, laget seg horn av jern og sa: «Så sier Herren: Med disse skal du stange arameerne til du har gjort ende på dem.»
Og alle profetene profeterte likedan og sa: «Dra opp til Ramot i Gilead og ha fremgang! Herren skal gi det i kongens hånd.»
Og budet som var gått for å tilkalle Mika, talte til ham og sa: «Se nå, profetenes ord er med én munn gode for kongen. La nå ditt ord være som ordet til en av dem, og tal godt!»
Men Mika sa: «Så sant Herren lever: Det Herren sier til meg, det vil jeg tale.»
Da han kom til kongen, sa kongen til ham: «Mika, skal vi dra til Ramot i Gilead for å føre krig, eller skal vi la det være?» Han svarte ham: «Dra opp og ha fremgang! Herren skal gi det i kongens hånd.»
Men kongen sa til ham: «Hvor mange ganger skal jeg besverge deg at du ikke taler annet enn sannhet til meg i Herrens navn?»
Da sa han: «Jeg så hele Israel spredt utover fjellene som sauer uten hyrde. Og Herren sa: Disse har ingen herre; la dem vende tilbake, hver mann til sitt hus, i fred.»
Da sa Israels konge til Josjafat: «Sa jeg ikke til deg at han ikke profeterer godt om meg, men bare ondt?»
Da sa han: Hør derfor Herrens ord! Jeg så Herren sitte på sin trone, og hele himmelens hær sto omkring ham, på hans høyre og på hans venstre side.
Og Herren sa: «Hvem vil lokke Ahab, så han drar opp og faller ved Ramot i Gilead?» En sa så, og en annen sa slik.
Da trådte ånden fram og stilte seg for Herrens åsyn og sa: «Jeg skal lokke ham.» Og Herren sa til ham: «Med hva?»
Han svarte: «Jeg vil gå ut og være en løgnens ånd i munnen på alle hans profeter.» Da sa Herren: «Du skal lokke ham, og du skal også lykkes. Gå ut og gjør det!»
Se, nå har Herren lagt en løgnens ånd i munnen på alle disse profetene dine, og Herren har talt ulykke over deg.
Da trådte Sidkia, Kenaanas sønn, fram og slo Mika på kinnet og sa: «Hvilken vei gikk Herrens Ånd fra meg for å tale til deg?»
Da sa Mika: «Se, det skal du få se den dagen du går fra kammer til kammer for å skjule deg.»
Da sa Israels konge: «Ta Mika og før ham tilbake til Amon, byens høvding, og til Joasj, kongens sønn,
og si: Så sier kongen: Sett denne mannen i fengselet og gi ham trengselsbrød og trengselsvann til jeg kommer tilbake i fred.»
Mika sa: «Dersom du virkelig vender tilbake i fred, da har ikke Herren talt gjennom meg.» Og han sa: «Hør, alle folk!»
Så dro Israels konge og Josjafat, Judas konge, opp til Ramot i Gilead.
Og Israels konge sa til Josjafat: «Jeg vil forkle meg og gå i striden, men ta du på deg dine egne klær.» Så forkledde Israels konge seg og gikk i striden.
Men kongen av Aram hadde befalt sine trettito høvedsmenn for stridsvognene: «Dere skal ikke kjempe mot noen, verken liten eller stor, men bare mot Israels konge alene.»
Da høvedsmennene for stridsvognene så Josjafat, sa de: «Det er sannelig Israels konge!» Og de vendte seg mot ham for å kjempe. Da ropte Josjafat ut.
Og da høvedsmennene for stridsvognene så at han ikke var Israels konge, vendte de seg bort fra ham.
Men en mann spente buen og skjøt på lykke og fromme. Han traff Israels konge mellom brynjeskjøtene og brynjen. Da sa han til sin vognstyrer: «Snu om og før meg ut av hæren, for jeg er såret!»
Men striden tiltok den dagen, og kongen ble holdt oppreist i vognen overfor arameerne. Men om aftenen døde han, og blodet fra såret fløt ned i bunnen av vognen.
Og da solen gikk ned, gikk ropet gjennom leiren: «Hver mann til sin by, og hver mann til sitt land!»
Så døde kongen, og han kom til Samaria, og de gravla kongen i Samaria.
Og da de skylte vognen ved dammen i Samaria, slikket hundene blodet hans, og skjøgene badet seg, etter det ordet Herren hadde talt.
Det som ellers er å fortelle om Ahab og alt det han gjorde, om elfenbenshuset han bygde og alle byene han bygde, står ikke det skrevet i Israels kongers krønikebok?
Så la Ahab seg til hvile hos sine fedre, og hans sønn Ahasja ble konge i hans sted.
Josjafat, Asas sønn, ble konge over Juda i det fjerde året til Ahab, Israels konge.
Josjafat var trettifem år gammel da han ble konge, og han regjerte tjuefem år i Jerusalem. Hans mor het Asuba, datter av Sjilhi.
Han vandret på hele sin far Asas vei; han vek ikke fra den, men gjorde det som var rett i Herrens øyne.
Men offerhaugene ble ikke fjernet; folket ofret og brente fremdeles røkelse på haugene.
Og Josjafat holdt fred med Israels konge.
Resten av Josjafats gjerninger, de storverk han gjorde og de kriger han førte, står ikke de skrevet i Judas kongers krønikebok?
Resten av de mannlige tempelprostituerte som var blitt igjen i hans far Asas dager, utryddet han fra landet.
Det var ingen konge i Edom; en stattholder var konge.
Josjafat lot bygge Tarsis-skip som skulle seile til Ofir etter gull, men de kom ikke av sted, for skipene forliste ved Esjon-Geber.
Da sa Ahasja, Ahabs sønn, til Josjafat: «La mine tjenere fare med dine tjenere på skipene.» Men Josjafat ville ikke.
Og Josjafat la seg til hvile hos sine fedre og ble gravlagt hos sine fedre i sin far Davids by, og hans sønn Joram ble konge i hans sted.
Ahasja, Ahabs sønn, ble konge over Israel i Samaria i det syttende året til Josjafat, Judas konge, og han regjerte over Israel i to år.
Han gjorde det som var ondt i Herrens øyne, og vandret på sin fars vei og på sin mors vei og på Jeroboams, Nebats sønns vei, han som fikk Israel til å synde.
Han dyrket Baal og tilba ham, og vakte Herrens, Israels Guds, harme, aldeles som hans far hadde gjort.